Lederartikkel Offisersbladet nr 7 2010
De første ti årene i dette årtusenet er nå snart over. BFO har i hele tiåret gjort iherdige forsøk på å samle alt befal i én organisasjon, men har enda ikke lykkes. Undertegnede har vært redaktør av Offisersbladet i 10 år, men hva har skjedd i Forsvaret på de 10 årene? Det har skjedd mye.
Forsvaret har omstilt seg fra et stort mobiliseringsforsvar, til et lite men spesialisert innsatsforsvar. Mangel på økonomi har ført til mindre operativ øving hjemme, og vi har nesten hele tiåret deltatt i internasjonale operasjoner. Et redusert befalskorps, samt soldater og vervede har måttet dele på hyppige beordringer til INTOPS, noe som etter hvert har slitt kraftig på personellet og deres familier. Forsvaret har de siste 10 årene mistet 12 befal og soldater i tjeneste i Norge, og 9 befal/soldater i internasjonale operasjoner.
FLO ble opprettet i 2001, hadde over 6.000 ansatte, men har nesten kontinuerlig vært i en frustrerende omstillingsprosess, før de nå mer eller mindre skal tilbakeføres til linjen igjen, Sirkelen er rund, og i mellomtiden har dette kostet, og vil fortsatt koste milliarder av kroner, i tillegg til at personellets frustrasjon stadig blir større. Forsvarets Overkommando på Huseby ble i 2002 vedtatt nedlagt av Stortinget, da de skulle integreres med Forsvarsdepartementet (FD) i Integrert Strategisk Ledelse (ISL). Det het: Hensikten med integrert forsvarsledelse var å styrke departementets evne til overordnet planlegging og strategisk ledelse av Forsvaret, samt å samle den militærfaglige kompetansen og redusere avstanden mellom fagmilitære vurderinger og politiske beslutninger.
Åtte år senere med nytt bygg, ca 2 1/2 milliard kroner fattigere, så gjelder ikke dette lenger.
FD har klart å kaste alle generalinspektørene ut av milliardbygget på Akershus Festning, og ut til landsdelene, en flytteprosess som har kostet og koster flere 100-talls millioner. I dag har FD mer eller mindre det flotte bygget for seg selv, bortsett fra et ”gissel”, nemlig forsvarssjefen med sin lille stab. I 2002 ble FKS nedlagt etter 5 år i Stavanger, og FOHK etablert på Jåtta. Allerede i 2008 bestemte Regjeringen seg som et ledd i Nord-område satsningen seg for å nedlegge FOHK på Jåtta, samt LDKN i Bodø, og flytte Forsvarets operative ledelse til Reitan, og FOH (Forsvarets Operative Hovedkvarter) var et faktum.
Opprustingen av FOHK fra 2002-2008, og flytteprosess og reetablering i et nytt FOH på Reitan, kostet Forsvaret og samfunnet 1-2 milliarder, og en stadig løpende årlig utgift på flere titalls millioner bare til pendlerutgifter til personellet som ikke ville flytte til Bodø, og som derfor ukependler til og fra jobb! Ingen ting av dette er personellmessige blinkskudd.
Forsvarsbygg ble opprettet 1. januar 2002, og har vel mildt talt ikke vært en besparelse for Forsvaret! Det var FD som for øvrig ønsket det. Forsvaret betaler nå leie på det de før eide, alt fra flaggstenger, plen, garasjer, til bygninger. Forsvarsbygg skal til gjengjeld vedlikeholde og eventuelt bygge nytt. Kan Forsvarets skyhøye leieutgifter ha gått ut over operativ øving? Hvordan kan det ha seg at Forsvarsbygg går med overskudd på en milliard kroner? Dette er jo en tapping av forsvarets midler, for overskuddsmilliarden går jo ikke tilbake til Forsvaret!
Tyngre nødvendige investeringer i nytt materiell har nesten uten unntak blitt skjøvet ut i tid hele tiåret. Noen ganger godt hjulpet av store forsinkelser i prosjektene. Ett eksempel er fregatt og Kystvakthelikopteret NH-90 som enda ikke er levert. Redningshelikopter til erstatning for Sea King er helt ute i det blå, Orion er reddet noen år til, da det har fått nye vinger og noen oppdateringer. Våre Bell 412 er snart overmodne for utskiftning, og som alle vet, så lever de få operative F-16 vi har igjen, på lånt tid. Våre ULA-klasse ubåter har levetid frem mot 2020, og fremtiden er usikker for ubåtvåpenet, da det ser ut til at de nå kun skal moderniseres, og prosjekt nyanskaffelse er helt ute i det blå. Artilleristene har i dette tiåret ventet på ønskedrømmen, det svenske artillerisystemet Archer. Men noen små lysglimt finnes også, nemlig at vi har fått nye C-130 J transportfly, nye fregatter (selv om kun vi kun har råd til å seile med 2-3 av de 5). Våre nye Skjold-klasse MTBer, eller kystkorvetter som de nå skal kalles, skal endelig leveres etter nærmere 10 års venting.
Slik kunne jeg nok fortsatt nesten i det uendelige, men det er faktisk alt for deprimerende.
Det er bedre å løfte hodet og trøste seg med at vi har dyktige og lojale soldater, vervede og offiserer i våre forsvarsgrener, som gjør en fantastisk jobb både nasjonalt og internasjonalt! De opererer og vedlikeholder så vel gammelt som nytt materiell, og har en motivasjon og yrkesstolthet det står respekt av! Derfor får vi håpe på et bedre tiår, med økte budsjetter, et mindre omstillingsmareritt, nyere materiell, ryddigere personellpolitikk, mindre departemental ”kvasikontroll”, samt større anerkjennelse til de som kommer tilbake fra krigen i Afghanistan.
God Jul alle sammen!
Einar Holst Clausen Redaktør
(0) Trackbacks •