Lederartikkel Offisersbladet nr 5 2009
Jeg har på egen bekostning, en rekke ganger stilt spørsmålstegn rundt Forsvarets nye ledelsesform Integrert Strategisk Ledelse (ISL). Advarslene mot politisk overstyring var mange, men flere hevdet at ”sameksistensen” bare ville føre til mer effektiv drift av Forsvaret på grunn av den korte veien mellom utøvende og besluttende myndighet. Etter hvert har det imidlertid vist seg at byråkratiet og embedsverket i FD har vokst kolossalt og tilrevet seg stadig større kontroll.
Forsvarssjefen har i følge mange mistet mye av sin myndighet som etatssjef.
Når FD i tillegg har tatt kontroll over presse- og informasjonstjenesten i Forsvaret ved opprettelsen av en sentral kommunikasjonsenhet, sentralt plassert i FD, og nå har flyttet generalinspektørene for forsvarsgrenene ut av Oslo, vil dette kunne svekke Forsvarssjefens myndighet og manøvreringsmuligheter ytterligere. I sommer har flere landsdekkende aviser trykket artikler der flere avgåtte generaler og admiraler, gir sterkt uttrykk for sin misnøye med den nye ledelsesformen i Forsvaret, og det de velger å kalle maktmisbruk fra blant andre embedsverket i FD. Ikke alle, men flere av admiralene og generalene er skviset ut av systemet på grunn av deres kritikk av systemet, og fordi de har hatt mot til å si ifra.
Metodene som har blitt brukt for å kvitte seg med dem, kan vel karakteriseres som noe ufine, med anklagelser og anmeldelser for alt fra økonomisk utroskap til tjenesteforsømmelser. Ingen av de er imidlertid dømt i rettssystemet, og Forsvarets ledelse har måttet tåle sviende kritikk for måten de har taklet hele situasjonen på. Har vi en kultur for ukultur? Har FD ”kuppet” ledelsen av Forsvaret? Er ISL en total feilslått ledelsesform av Forsvaret? Meninger om dette mottas med takk.
Ferietid og avslapning er definitivt over, og mange tar fatt på utfordringene som ligger foran oss i høst og i årene som kommer. Vi kan være glad for befalets langt over middels lojalitet og arbeidsinnsats, for det kommer mange flere motbakker.
Helikopterdetasjementet i Afghanistan sliter med overbelastning på personellet, mens helikoptermiljøet hjemme sitter igjen med for lite personell til daglig drift og oppdrag. Denne situasjonen kan blant annet føre til store utfordringer med kursing og forberedelser til innføring av det nye fregatt- og kystvakthelikopteret NH-90. Nå ser det imidlertid ut til at NH-90 leveransen blir ytterligere forsinket – flaks i uflaksen? Våre fregatter seiler uten full operativ status, uten NH-90 og uten NSM(Naval Strike Missile), og våre nye Skjold-klasse MTBer er ikke klare for levering, og operative før nærmere 2011. Nå melder også en granskningsgruppe i Pentagon om store forsinkelser og kostnadssprekk i JSF-prosjektet, noe som vil føre til ytterligere forskyvning av leveransen til Norge. Ønsket leveranse i 2016, kan bli forskjøvet til 2018, eller i verste fall 2020. Da nærmer vi oss det absolutte endex for hva skroget på F-16 tåler, og det er nå visstnok i 2023. Så vidt jeg husker, sa Luftforsvaret for 10 år siden at våre F-16 måtte utfases i 2012. Våre F-16 er riktig nok etter alle oppdateringer blant verdens mest avanserte 4. generasjons kampfly. Men selv ikke all verdens elektronikk og dyktige piloter og teknikere, kan forhindre at skrog og motor ikke tåler mer, og vedlikeholdskostnadene blir uholdbart høye. Er det helt tilfeldig at tidspunktet for hvor lenge våre F-16 kan fly, stadig blir skjøvet fremover i tid, eller har det en sammenheng med fremtidig JSF leveranse? Det som kanskje blir mest spennende å følge med på, er hvordan det vil gå med Hæren, nå som både Sjøforsvaret og Luftforsvaret ser ut til å legge beslag på store deler av både drifts- og investeringsbudsjettet i årene som kommer.
Så til noe langt mer hyggelig. På initiativ fra Offisersbladet, og i samarbeid med FAKT (Forsvarets Avdeling for Kultur og Tradisjon), starter Offisersbladet nå en serie med artikler hvor vi fortløpende tar for oss alle våre festningsverker. Artiklene vil bli rikt illustrert og skal omtale den militærhistoriske betydning av hvert enkelt festningsverk, samt bevaring og bruk i moderne tid. Jeg håper dette kan være interessant for flere lesere, og benytter også anledningen til å takke brigader og sjef for FAKT Geir Holmenes, for oppfølging av denne saken.
Ja folkens, det er nok av utfordringer for fremtiden. Offisersbladet vil følge med på utviklingen og prøve å gi leserne både objektive og subjektive oppdateringer på hva som skjer i Forsvaret.
Einar Holst Clausen Redaktør
(0) Trackbacks •