Lederartikkel Offisersbladet nr 3 2011
Våren kom plutselig, og det ble mer vårstemning enn påskestemning for de fleste. Da er for sikkerhets skyld også pollensesongen offisielt åpnet, med alt det medfører for oss allergikere. Men dette er nok bare smårusk i forhold til alle de utfordringene Forsvaret står overfor i tiden fremover.
Vårt detachement med F-16 som deltar i operasjonene mot Libya, samt vårt NAD-detasjement med Bell-helikoptere i Afghanistan, tapper kreftene/ressursene til Luftforsvaret, spesielt på støtteapparatet(eks. vis på tekniker- avionikk- og sambandssiden). Andre spesialkapasiteter som stormingeniører og EOD-operatører, sliter også kraftig, da dette er små miljøer, som nå mer eller mindre har vært benyttet kontinuerlig de siste 10 årene i intops. Som alle vet, har vi stadig et stort antall personell ute i internasjonale operasjoner/krig, og mye på grunn av dette, sliter Forsvaret med stadig styggere tall i forhold til samlivsbrudd/skilsmisser i familier deren av partene i et forhold, har mange intops-beordringer bak seg. For det er faktisk slik at det operativt sett, skjer mer ”ute” enn ”hjemme”, for å si det slik.
Dessuten ulmer fortsatt debatten rundt kvinneandelen i Forsvaret og bruk av kvoteringmodeller som problemløsning. I tillegg kommer blant annet utfordringen med de reaksjonene som nå kommer på den grove forskjellsbehandling i avlønning på teknikersiden (overenskomstlønn). Det er stor frustrasjon blant alle militære teknikere, som nå føler seg lønnsmobbet i Forsvaret. Dette med mer, er noen av temaene som Offisersbladet over flere artikler setter fokus på i denne utgaven. Jeg håper artiklene kan engasjere, så vel som provosere.
Så har det kommet meg for øre at Forsvarets ledelse nå har en prinsipielt svært viktig sak ute på høring. Nemlig en ny bestemmelse som skal gjøre det enklere for ledelsen til nå også å kunne fradisponere befal fra sin stilling uten å involvere andre instanser.
Dette har BFO tidligere vært svært kritiske til, og har uttalt at ytterligere reguleringer av disponeringsplikten oppfattes som en innskrenkning av befalets arbeidsvilkår, basert på mistillit til en hel arbeidsgruppe! Personlig synes jeg et slikt forslag er et gufs fra tidligere tider, og totalitære regimer som vi helst ikke bør sammenligne oss med. Er det virkelig meningen at Forsvarets ledelse skal gis anledning til å fjerne offiserer som føles som brysomme? Er dette FDs neste trekk i å få full kontroll og styring også på personellet i Forsvaret? For hvem tør vel i en slik fremtid å mene noe annet enn det ledelsen mener? Dette vil kunne bli en ytterligere innskjerping av vår ytringsfrihet.
For selv i dag finnes det eksempler på at offiserer som har tørt å mene noe om forsvarspolitikken i det offentlige rom, har mottatt telefon fra den øverste ledelse, og blitt skremt til tystnad. Dette stemmer vel ikke med både Forsvarsministerens og Forsvarssjefens uttalte ønske om større åpenhet? Vi husker vel alle viseadmiral Jan Rekstens sak? En offiser som ble forsøkt skremt til tystnad, og når det ikke hjalp, ble han senere forsøkt fjernet ved å produsere en sak, med påfølgende anmeldelse. Forsvaret tapte saken. Men nå skal altså ledelsens mulighet til såkalt omdisponering av befal gjøres lettere? Godtar vi dette, så kanresultatet bli en stygg overkjøring av befalets rettigheter og arbeidsvilkår.
Offisersbladet har mottatt reaksjon fra artikkelforfatteren til artikkelen ”degradering av en hel yrkesgruppe” i forrige utgave. Ved en misforståelse og kommunikasjonssvikt, ble artikkelen trykket uten det som kalles positivt samtykke fra artikkelforfatter. Dette beklager Offisersbladet. Forholdet er tidligere også beklaget på artikkelforfatterens blogg. Offisersbladet drives fortsatt etter presse-etiske retningslinjer i henhold til ”Redaktørplakaten” og ”Vær Varsom-plakaten”, og skal i fremtiden utvise en skjerpet aktsomhetsnorm.
God vår og sommer!
Einar Holst Clausen
Redaktør
(0) Trackbacks •