Lederartikkel Offisersbladet nr 6 2010
Sjelden har vel et krigsrop fått mer oppmerksomhet i media i moderne tid. Kanskje nettopp fordi det kom fra våre ”fredskrigere” i Afghanistan, før de dro ut på ett av mange oppdrag? Reaksjonen som umiddelbart kom fra politisk og militær ledelse, var kollektiv, sterk og fordømmende.
Det hele utviklet seg til en ”farse” der det norske folk må ha fått inntrykk av at våre profesjonelle soldater var en gjeng med ustyrlige drapsmaskiner, som herjet rundt på den Afghanske landsbygda for å finne noen de kunne drepe. Så galt kan det gå, når ledelsen her hjemme ikke straks forsvarer våre soldater som faktisk er i krig. De burde heller gjort et forsøk på å forklare samfunnet hva som kan ligge bak slike uttrykk og reaksjoner. En vikinghjelm eller to, samt ubetenksomhet i et emosjonelt øyeblikk, er ikke tegn på en syk krigerkultur, men er derimot å regne som små detaljer i den store helheten, en helhet som våre soldater kommer meget godt ut av.
Man skal ikke ha lest mange bøker, eller sett mange filmer som realistisk skildrer soldater i krig, for å skjønne at under lengre perioder med store fysiske og psykiske belastninger, slår de menneskelige forsvarsmekanismene ofte inn, med tøft språkbruk, galgenhumor og meget tett og godt samhold. Jeg tror det er vanskelig å la være å uttrykke glede over å lykkes med å forsvare deg og gruppen din, ved å drepe fienden. Jeg kan forstå at det ropes, for mentalt å forberede seg før man skal ut i strid. Jeg tror det er vanskelig å la være å føle sinne overfor de som har drept din kamerat. Men jeg tror også at våre soldater er så profesjonelle at de opererer innenfor de etiske retningslinjer som er gitt. Forsvaret har utredninger og hefter som omhandler Holdninger, Etikk og Ledelse (HEL), og Respekt, Ansvar og Mot (RAM). Disse respekteres, men er nok ikke det første soldatene trekker opp når det smeller. Da bruker de sine soldatferdigheter og våpen for å eliminere trusselen. Våre soldater har gang på gang bevist at de løser de pålagte oppgaver på en særdeles tilfredsstillende måte. La de få litt kreditt, når de en sjelden gang gjør ting som sofakrigerne her hjemme ikke liker.
Budsjettelendigheten fortsetter
Regjeringen leker fortsatt med tall, og når de omtaler forsvarsbudsjettet for 2011, kan man få inntrykk av at alle forsvarsgrener får det bedre i året som kommer. Men realiteten er en helt annen. Generalinspektørene må klappe helene sammen og redusere operativ aktivitet, enten de vil eller ikke. Som gammel gardeoffiser, er det trist å se at Hans Majestet Kongens Garde nå ”barberes” ned til et minimum. Nå blir det kun drill/ musikk og betjening av vaktposter som blir igjen. Antall gardister reduseres drastisk, og den operative delen som feltavdeling/eskorteavdeling med oppdrag å beskytte Kongefamilien og Regjeringen i krise og krig, og sørge for sikker transport ut fra Oslo, den er nå borte. Fra 1. januar 2011 er sikkerheten sterkt redusert. Er neste skritt å la Secutitas overta vaktholdet? Det skal bli mer enn spennende å se hvor mye operativ aktivitet forsvarsgrenene får til med de tildelte midler. La oss håpe at de i alle fall klarer å opprettholde en viss grad av operativ status.
For øvrig lar jeg denne utgaves forside, være et apropos til hva enkelte politikere legger i begrepet HEL – Holdninger, Etikk og Ledelse.
Einar Holst Clausen Redaktør Offisersbladet
(0) Trackbacks •