Kadett Morten Prøis Guldal, 1. Avdeling ved Luftkrigsskolen Trondheim

Uttrykket ”skomaker bli ved din lest”, er ikke like aktuelt i dag som det var før. Folk skifter oftere jobb og det har blitt større konkurranse mellom bedriftene om å få de beste hodene. Luftforsvaret får stadig mer avansert teknisk utstyr og trenger noen til å vedlikeholde dette. Til dette er det viktig å kunne beholde de eldre ringrevene med kunnskap og erfaring, for effektivitet, for å lære opp de yngre og ikke minst for sikkerheten.

Jeg har selv vært tekniker og sett mange kollegaer forsvinne ut døra fordi de har funnet seg et bedre alternativ i det sivile markedet. I tillegg blir det stadig vanskeligere å rekruttere til de tekniske bransjene på befalsskolen. Hvert år må befalsskolen konkurrere med sivile bedrifter om å få flest og best egnede lærlinger. Ofte må de gi tapt fordi de sivile som kommer med et bedre tilbud mye tidligere enn hva Forsvaret kan tilby.

Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) – Generalmajor Stein Erik Nodeland
Q: Luftvernmiljøet (NASAMS) blir stadig mindre, da personellet slutter og verdifull kompetanse forsvinner. Vil luftvern igjen få prioritet, og er det aktuelt å samle det på en base?

La meg først fastslå følgende: de siste årene har det vokst frem en stadig større erkjennelse av luftvernets betydning – både for å forsvare våre flystasjoner, men også til forsvar av luft- og landmilitære enheter samt det sivile samfunn – det være seg havneanlegg, kommunikasjonsknutepunkt, viktig infrastruktur, befolkningssentra og andre vitale objekter som trenger beskyttelse. Denne forståelsen skyldes først og fremst kombinasjonen av dyktige medarbeidere og godt materiell, herunder systemets fleksibilitet og mobilitet skreddersydd så å si for enhver type omgivelse – og operasjon! Sistnevnte fikk jo Norge til fulle demonstrert under fjorårets fredsprisutdeling, med NASAMS utgruppert rundt hovedstaden. Stikkordet er relevans og troverdighet. Derfor er svaret på spørsmålet et utvetydig ja; luftvernet har prioritet også fremover, men med behov for omstrukturering. Luftvernet er foreslått organisert i fire mindre stridsgrupper, og en modernisering av materiellparken er nødvendig for å opprettholde systemets kapasitet. Det er for tidlig å si noe om antall steder som luftvernet vil være lokalisert, ettersom dette sees i sammenheng med fremtidig kampflybasestruktur. Uansett vil systemet bli styrket ved å innføre et høyere innslag av grenaderer for å bedre reaksjonsevne og utholdenhet.