Norge er i ferd med å få et svært moderne innsatsforsvar, og den nye Hæren er en avgjørende viktig del av dette. Det norske forsvaret er mindre målt i antall personell enn under den kalde krigen, men enhetenes kvalitet, stridsevne og tilgjengelighet er løftet til et nivå som representerer et kvantesprang sammenliknet med det gamle mobiliseringsforsvaret. Nedbyggingen fant sted frem mot 2005. Siden den gang har Forsvaret blitt større.
Spm 1: Har Hæren nådd kritisk størrelse?
Begrepet kritisk størrelse bør i denne sammenheng knyttes til evnen til å kunne løse gitte operative oppgaver og samtidig sees i sammenheng med evnen til å opprettholde og videreutvikle riktig kompetanse. Vi har sett at flere av Hærens kompetanse- og kapasitetsområder har vært utsatt for tung belastning, primært på grunn av høy deltakelse i utenlandsoperasjoner. Vi har derfor ønsket en nødvendig styrking av Hæren på flere viktige områder.
Hæren har derfor de siste årene vært under oppbygging. Bemanningen har siden januar 2006 økt med omlag 50%. I år legger regjeringen opp til å videreføre bemanningen som i 2009. I 2009 har Hæren løst alle nasjonale og internasjonale oppdrag på aller beste måte. Dette tar jeg som et signal om at Hæren utvikles i riktig retning.
Samtidig har vi de siste årene arbeidet systematisk for å spre byrden knyttet til utenlandsinnsats på alle forsvarsgrener og fellesavdelingene, bl.a. gjennom å stille med et helikopterbidrag i Afghanistan, en fregatt til Adenbukta og et feltsykehus til Tsjad. På denne måten har Norges samlede militære utenlandsinnsats økt, samtidig som Hæren har blitt noe mer skjermet. Dette gir samtidig de andre forsvarsgrenene anledning til å ta del i den viktige faglige erfaringen moderne utenlandstjeneste gir. Spm 2: Trenger vi flere vervede? Jeg konstaterer med glede at verneplikten har meget høy oppslutning i befolkningen, og at samtlige partier på Stortinget ønsker å opprettholde denne viktige samfunnskontrakten mellom Forsvaret og befolkningen. Forsvarets behov er styrende for antallet som kalles inn til tjeneste. For å sikre kompetanse og kontinuitet er det også nødvendig å benytte vervede i en rekke funksjoner. I hovedsak har Hæren vervede i de hurtige reaksjonsstyrkene (HRS).
Både våre vervede og vernepliktsbaserte avdelinger løser viktige oppgaver på en svært god måte. Behovet for antall vervede blir vurdert fortløpende.
Spm 3: Skal Norge opprettholde størrelsen på bidraget i utenlandsoperasjoner/OMLT?
Norge tar et aktivt og betydelig medansvar for internasjonal fred og sikkerhet gjennom operasjoner i utlandet. Innsatsen i Afghanistan er svært omfattende, og bidrar til hjelp til selvhjelp. I Afghanistan er hovedformålet på militær side å sette afghanerne bedre i stand til å overta ansvaret for egen sikkerhet. Vi planlegger ikke med noen reduksjon av det norske engasjementet Afghanistan i 2010, men regjeringen ønsker en gradvis dreining, med økt fokus på trening, mentorering og støtte til afghanske sikkerhetsstyrker. Dette vil skje i samråd med NATO og afghanske myndigheter, og vil være tilpasset den rådende sikkerhetssituasjonen.
Spm 4: Vil tunge investeringer i Sjø og Luft i årene fremover føre til at investeringene i Hæren ikke lar seg gjennomføre?
Hærens avdelinger vil etter planen få økt ildkraft, mobilitet, beskyttelse og ikke minst styrket evne til å samvirke i et fellesoperativt miljø. Blant annet anskaffer vi et helt nytt artillerisystem, Archer. Vi oppdaterer våre CV 90 stormpanservogner og anskaffer nye stridsoppklaringssystemer. Våre soldater får nytt utstyr, blant annet nye håndvåpen og nytt kommunikasjonsutstyr. Dette betyr mye for soldatenes sikkerhet og stridsevne.
Påstand:
Nå er jo situasjonen slik at Hæren ikke klarer å nå målene som er satt i LTP. Hva gjør FD med det? Forsvarsdepartementet følger utviklingen gjennom styringsdialogen med Forsvaret.Målsettingene i langtidsplanen ligger fast.Det legges til grunn at effektiviseringsmål og forutsatte innsparinger blant annet ifm basetiltakene, vil frigi ressurser til drift, og Hæren vil få sin del av dette. Samtidig erkjente vi da inneværende langtidsplan ble utarbeidet at øvingsnivået i Hæren var for lavt. Vi har derfor hele tiden forutsatt en gradvis opptrapping av Hærens øvingsnivå utover i perioden, for å komme opp på et nivå som ut fra en helhetlig og balansert vurdering anses å være tilstrekkelig.
Bart Eide sier videre om HRS og vervede: Foruten Hærens ordinære enheter, er enkelte avdelinger i Hæren organisert og trenet som hurtige reaksjonsstyrker (HRS) i NATO-systemet (NATO term: HRF – High readiness forces). Hærens HRS består av vervet og fast tilsatt personell. Telemark bataljon (Tmbn) danner kjernen i HRS, understøttet av mindre HRS-avdelinger fra Ingeniørbataljonen, Artilleriet, Militærpolitiet, Combat Service Support-bataljonen (CSS) og Sanitetsbataljonen. Ved hjelp av disse HRS-avdelingene kan det ved behov settes sammen hensiktsmessige strukturer ift de oppdrag som skal løses. HRS-avdelingene holder til enhver tid en viss standard, og kan derfor stilles klare til innsats på kort tid. Det er viktig å ha en kapasitet som kan stilles hurtig for å kunne ivareta oppdukkende oppdrag. Et eksempel på dette var da en enhet (geværtropp) fra HMKG ikke ble godkjent for utreise til ISAF-operasjonen i Afghanistan i høst. Da kunne en tilsvarende styrke fra Tmbn sendes for å ivareta dette oppdraget.
Espen Barth Eide