BFO og NOF har avgitt felles høringskommentar til Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR). Organisasjonene har gjennom prosessen frem til Forsvarssjefen (FSJ) fremmet sitt FMR vært involvert i en referansegruppe og med deltagelse i ulike synteser. Vi opplevde at kommunikasjonen med arbeidsgruppen var god og de var lydhøre for organisasjonenes synspunkter. BFO og NOF har imidlertid påpekt at deltagelsen i referansegruppen ikke har gitt tilstrekkelig innsikt i forutsetningene som er lagt til grunn for FMR, og at det derved har vært vanskelig å få en forståelse av hvordan FSJ har tenkt dette gjennomført og implementert.
BFO og NOF registrerte at arbeidsgiver la til grunn at det var utkast til sluttrapport som skulle være grunnlaget for den lokale behandlingen og våre høringskommentarer. Men formen, innholdet og manglende grunnlagsdata til sluttrapporten svekket intensjonen i denne behandlingsformen. Videre at utkastet til FMR ble presentertuten kjente forutsetninger, uten økonomiske beregninger og nåverdimodeller, samtidig som personellmessige konsekvenser og kompetansedimensjonen var tatt ut av rapporten. Dette gjorde det svært krevende å ta stilling til de strukturelle endringene som anbefales gjennom FMR. Etter vår oppfatning la dette heller ikke til rette for en behandling i henhold til intensjonene i Hovedavtalen med tilpasningsavtalen for Forsvaret (HA/TA). Vi understreket at spesielt intensjonen i HA/TA §1 nr. 5 om likeverdige parter fravikes, ved at organisasjonene ikke ble gitt innsyn i svært sentrale grunnlagsdokumenter for de anbefalte tiltak.
Vi presiserte også at det med ovenstående, ikke er etablert et godt nok grunnlag for å gjennomføre reelle drøftinger på nivå- 2, samtidig som grunnlaget for å gi gode og konstruktive høringskommentarer fra organisasjonenes sentrale ledd var betydelig svekket. Vi valgte likevel overordnet å kommentere de deler av sluttrapporten som vi mente var viktige, samtidig som hovedtrekkene fra de lokale drøftingene vedrørende de konkrete endringsforslagene ble innarbeidet som en del av våre kommentarer under – Lokale innspill.
I det videre arbeidet med «kontinuerlig langtidsplanlegging» foreslår BFO og NOF en evaluering av involveringen i FMR spesielt og samhandling med FSJ og Forsvarsdepartementet (FD) generelt, herunder de identifiserte grensesnitt vi erfarer med ISL som modell.
Til sluttrapporten
Utkast til sluttrapport gjør det vanskelig å ta tydelige standpunkt til hvordan forsvarsstrukturen bør se ut. Sluttrapporten er en ren fagmilitær vurdering som må tilpasses de økonomiske rammer som politisk legges til grunn og som gir de mest effektive og rasjonelle løsninger sett opp mot Forsvarets oppgaver. At det er behov for å øke forsvarsbudsjettet for å nå de forventede mål, synes åpenbart for oss og vi forventer at Forsvarssjefen har underlaget for dette. Sluttrapporten er gjennomgripende på en rekke områder og får store konsekvenser, særlig for basestrukturen og derigjennom for personell. Vi kan slutte oss til mye av det som skrives i en overordnet sammenheng, men er derimot langt mer bekymret for det vi ikke har tilgang til i FSJs forutsetninger og oppsett av de økonomiske rammer og beregninger. Særlig beklagelig er det også at personellutfordringen heller ikke denne gangen er adressert. Etter vår mening blir personellstrukturens størrelse og sammensetning mer og mer avgjørende for å få et forsvar i balanse. Et sentralt spørsmål i den kommende debatt, blir også om befalet ute ved avdeling kjenner seg igjen i all den positive omtale og de forventninger som det legges opp til. BFO og NOF etterlyser en større nøkternhet.
Det er dypt beklagelig at det heller ikke denne gang har vært mulig å se den foreslått struktur i sammenheng med personellbehov og karriereplaner. I alt strukturarbeid er det en ubrytelig sammenheng mellom økonomiske rammer – struktur og personell. Er dette ikke i harmoni oppstår store problemer. Vi mottar stadig rapporter fra personell som viser et overbelastet og stadig mer frustrert befalskorps. Vi er allerede innen flere områder inne i en kritisk personellsituasjon, og makter ikke Forsvaret innen rimelig tid å frembringe mer tilfredsstillende arbeidsforhold, kan dette få alvorlige konsekvenser. Vi har i dag et befalskorps med stor lojalitet og sterkt engasjement, som det er viktig å ta vare på.
Vi merker oss at FD nå arbeider med disse problemstillinger og at intensjonen er at det skal fremlegges en personellproposisjon om ikke for langt tid basert på de vedtak Stortinget tar om Forsvaret til neste vår. Vi ser dette arbeidet som avgjørende viktig og ønsker sterkt å bli trukket inn i prosessen. Nå haster det med å få bedre ro i rekkene. Vi viser i denne sammenheng til punkt 5.7 i St.prp.nr 1 S (2011-2012).
Effektivisering - målkriterier – Forsvarets oppgaver
BFO og NOF merker seg i sluttrapporten at interneffektivisering nå er erstattet med fornying og forbedring. Arbeidet skal gjennomføres kontinuerlig uten en definert sluttilstand og integreres i den ordinære styringsprosessen. Fornying og forbedring skal bli en del av kulturen i hele organisasjonen. Gevinsten skal i prinsippet tilfalle den enhet som gjennomfører tiltakene. Dette gir en mer rasjonell tilnærming enn at gevinsten tas ut i forkant og er vanskelig å etterprøve. Forsvaret skal fortsatt måles mot oppnådde strukturleveranser og endrede basekomplekser slik de årlige proposisjoner hittil er utformet. Dette gir intet grunnlag for å måle de operative leveranser og den faktiske forsvarsevne. Status ved utgangen av inneværende planperiode i 2012 er høyst uklar når det gjelder den faktiske måloppnåelsen basert på St.prp nr 48, påpeker BFO og NOF.
Det er så godt som umulig gjennom de oppgaver Forsvaret er pålagt av Stortinget å utlede av FMR hvilke kapasiteter Forsvaret må ha for å løse sine oppgaver. Dette er et alvorlig problem som gir stort rom for Regjeringen å foreta vesentlige endringer uten at dette fremkommer i en større sammenheng med konsekvenser. I en tid med økende kostnader og stadig mer usikre overslag og hvor sentrale prioriteringer må foretas på bekostning av elementer som må ut, er et slikt verktøy helt avgjørende. Det er påkrevd at arbeidet med kapasitetsbehov og evnen til å møte disse blir forsert. En verden med et stadig mer komplisert sikkerhetspolitisk bilde stiller krav til utvikling av et tidløst forsvar. Et forhold som kommer i stadig sterkere fokus og som blir debattert i mange sammenhenger. Sluttrapporten tar ikke høyde for dette, men forholder seg fortsatt til tidligere scenarier. BFO og NOF mener at rapporten bør inneholde noe om hvordan tenkningen på dette området bør videreutvikles.
Ledelse og styring
BFO og NOF peker videre på at det i et par korte avsnitt i FMR, fremgår at god ledelse er avgjørende for god måloppnåelse. Ledelsesfilosofien skal være mål- og resultatorientering og bygge på et solid etisk grunnlag. Personellet skal settes i sentrum og oppleve at deres innsats blir verdsatt. Samtidig skal det sikres et godt arbeidsmiljø. Disse prinsipper gjelder for ledelse innenfor alle sider av Forsvaret og er meget viktig for god personellforvaltning. Dette innebærer også at avtaler som sikrer personellets rettigheter blir etterlevd. I mange tilfeller er flere av disse prinsipper ikke ivaretatt på en betryggende måte. Styring og klargjøring av hvilke realistiske mål som skal oppnås må bli bedre. Det må også være sammenheng mellom mål og ressurser som trengs for å løse oppdraget. BFO/NOF understreker betydningen av god styring med klare ansvarsforhold og tillitsfull ledelse. Ansvar og myndighet må være samstemt på alle nivåer. Sterkere fokus på oppfølging av at dette skjer gjennom kvalifisert utdanning og trening av personellet, er viktig. Det må settes krav og forventninger til den enkelte leder som blir fulgt opp. Videre bemerkes det at det tidligere er signalisert fra både FD og FST at konseptet ISL skal evalueres. BFO og NOF forutsetter at en slik evaluering presenteres for Stortinget i et bredere format.
Vedlikeholds konsepter
I ulike deler av utkast til rapport, gis det beskrivelser av hvordan FSJ mener at vedlikeholds- konseptet i forsvaret skal organiseres. Vårt syn på dette området divergerer med det som fremstår å være FSJ syn. Basert på en erkjennelse av forsyning og vedlikehold er naturlig del av et hvert militært oppdrag, senest eksemplifisert ved Luftforsvarets Libya-oppdrag, mener vi at disse områdene bør i størst mulig grad må beholdes internt. Dette for å sikre Forsvaret nødvendig styring og kontroll over aktuelt personell, og sikre at disse er gripbare og deployerbare på kort varsel. Disse forholdene kan ikke ivaretas like godt gjennom ulike former for kjøp av tjenester. Når det gjelder tyngre vedlikehold, som gjennomføres etter lenger periodiske sykluser, er vi åpen for at bortsetting vurderes. Men at dette må igjen være basert på en kostnytte vurdering, hvor den løsning som gir mest forsvar for pengene er den som velges. Og ikke basert på forutsetning om at kjøp av tjenester i markedet er det beste hver gang, mener BFO og NOF.
Økonomi
Det er med uro BFO og NOF registrerer at vi i denne fase ikke får tilgang til de økonomiske overlegninger, og bare kan holde oss til forutsetningene som er gitt at 2012 budsjett går i balanse, inneværende planperiodens målsettinger oppnås og at dette er basis for kommende langtidsproposisjon. Det er dessverre all grunn til å stille spørsmålstegn ved disse forutsetningene. 2012 budsjettet skal tilnærmet videreføres i neste planperiode og det forutsettes at det gis tilleggsbevilgninger for flykjøpet. De økonomiske forutsetninger synes å være mer usikre enn noen gang og flykjøpet alene er en faktor som beveger oss inn i meget usikkert terreng. Uten at vi har innsikt i de økonomiske forutsetninger finner vi det vanskelig å være fortrolig med holdbarheten i FMR. I nesten all tid har Forsvaret ved slutten av en planperiode vært nødt til å foreta kraftige reduksjoner for å komme i en tilnærmet balanse med mål og midler. Hovedårsaken til dette er at Forsvaret har vært for optimistisk i sitt plangrunnlag og politikerne har ikke bevilget som forutsatt. Alene er de drastiske kutt som nå foreslås, en bekreftelse på at det ikke ble foretatt nødvendige grep i inneværende periode. En kontinuerlig ubalanse og stadig utsettelse av påkrevde beslutninger, gjør Forsvaret stadig mer sårbart og virkningene når beslutningene må tas, blir ennå mer smertefulle.
Av budsjettforslaget for 2012 fremgår det at Forsvaret kommer i balanse innen 2012 som forutsatt i inneværende langtidsplan og at de økonomiske forutsetninger for første gang på lang tid blir nådd. Dette virker tilforlatelig og BFO/NOF ser ikke at talloppstillingen for budsjettforslaget lar seg angripe. Vi har imidlertid ved de årlige høringer av budsjettet pekt på at det er en rekke forhold som uthuler effekten av budsjettet som eksempelvis omstillingskostnader, som ikke er en del av budsjettet, kostnadsøkning innen så vel drift som investering, kostnadsøkning innen bygg og anlegg samt manglende kompensasjon. Gjennom arbeidet med FS 07 ble det erkjent av FD at den årlige underdekning som følge av manglende lønns- og priskompensasjon, lå på om lag 2 % årlig - hvilket i begynnelsen av perioden utgjorde 6-700 millioner per år i tapt kjøpekraft. Kompensasjonsmodellen er ikke endret og allikevel opplyses det hvert år at Forsvaret er full kompensert. Det er vanskelig å akseptere dette utsagnet som ikke er underbygget med noen form for dokumentasjon. Vi antar at FFI fortsatt foretar disse etterberegninger for at Forsvaret selv kan vurdere den reelle kjøpekraft, men intet sies om dette i det åpne rom. Dette er med på å underkjenne tilliten.
Det er vår antakelse at kjøpekraften svekkes med mange hundre millioner per år. Så langt er det ikke fremlagt noen dokumentasjon som motsier at tidligere tiders historie gjentar seg og det er så langt intet i prosessen som kan berolige oss om at vi tar feil.
BFO og NOF er med dette som bakteppe bekymret for realitetene i de økonomiske premisser for kommende planperiode - som foreløpig ikke på noen måte kan etterprøves. Mangel på muligheten til oppfølging av tallmaterialet kan dessuten lett bli totalt borte i den kommende debatt, hvor distriktspolitiske interesser vil dominere. Her blir det særs viktig for politikerne å holde tak i de totale rammer som de ønsker å stille til disposisjon og at økning et sted krever innstramning et annet sted, hvis ikke rammen økes. Behovet for en felles forståelse for de økonomiske realiteter og hvilke muligheter som ligger innen de totale rammer det arbeides med, synes påtrengende. Vi opplever at forutsetningene for de økonomiske rammene må avklares og dokumenteres skal det oppnås nødvendig tillit til det videre arbeid. En egen intern oppfølging i Forsvaret gjennom prosessen som registrer større avvik og gir mulighet for tidlige korreksjoner, synes påkrevd, sier BFO og NOF.
Personell
Personellet er Forsvarets viktigste ressurs. Dette fastslås nok en gang i FMR. Dette er et utsagn BFO og NOF stiller seg helt bak. Imidlertid er vi overrasket over at dette nesten får stå alene i det fagmilitære rådet. Vi savner en tydeligere beskrivelse fra FSJ knyttet til de fremtidsperspektiver etaten har innen videreutvikling av personellområde. Igjen kan det synes som om personell blir symboler og ikke får en reell behandling i et fagmilitært råd. Dette er skuffende. Forsvarets fremtidige evne til å rekruttere, beholde, og utvikle militært personell, vil være av avgjørende betydning for FSJ evne til å styrkeprodusere og etablere operative kapasiteter. Det faktum at dette er et krevende område må ikke avskrekke FSJ som etatens øverste arbeidsgiver fra å beskrive sine ambisjoner til utvikling av arbeidsgiverrollen, og samtidig beskrive de forventninger han har til Regjeringen og Stortinget som premissgiver for de rammefaktorene som påvirker etatens fremtidige personelldimensjon og behov.
BFOs og NOFs utkast til programerklæring fra FSJ
- Om personell Vi registrerer at FMR ikke synliggjør de personellmessige konsekvenser av de foreslåtte tiltak. Dette svekker validiteten i forslagene. Vi hadde en forventning om at de mange forflytninger forslagene forutsetter, hadde vært tydeligere kommunisert. Vi vil utfordre FSJ til å stille seg bak følgende formuleringer som en del av FMR.
Vi vil i denne sammenheng peke på vedtak i Forsvarets hovedarbeidsmiljøutvalg, møte nr 3/2010 ref sak 29/10. ”FSJ gjennomføringsdirektiv fase 2B”.
Fremtidig behov for å rekruttere, beholde og utvikle befal. FSJ videre utvikling av en tydelig arbeidsgiverrolle.
De siste års utvikling har vist oss at personelldimensjonen er avgjørende for evnen til å omsette økonomi, materiell og strukturkapasiteter i operativ evne og reell oppgaveløsning.
Med de radikale endringer FMR legger opp til, vil det etter BFO/NOFs syn være enda mer avgjørende for FSJ å ha et aktivt eierskap til utviklingen innen personellområdet som strekker seg utover etablering av struktur og teknikk. Samfunnsutviklingen knyttet til arbeidskraft og de unges interesser synes å treffe Forsvaret ekstra hardt, og beholde perspektivet må videreutvikles. Vi mener det vil være avgjørende at FSJ tar en personlig rolle for å synliggjøre de verdier som Forsvaret som arbeidsgivermyndighet skal tufte sitt lederskap på i fremtiden.
Personellområdet har vært stemoderlig behandlet og kun fått fokus gjennom kutt i budsjett og rollen som balanserende faktor i et underdimensjonert forsvarsbudsjett. Som en konsekvens av dette er de personellmessige konsekvenser av FMR i ferd med å bli grovt underkommunisert. Sluttrapporten tar til orde for de største forflytninger av personell noensinne. Hvordan skal dette adresseres og hvordan er dette risikovurdert før beslutninger er fattet? Da dette ikke fremgår av FMR blir vi etterlatt til spekulasjoner basert på erfaringer fra lignende prosesser. Det faktum at FSJ i FMR tar til orde for å lokalisere Forsvaret til noen av de mindre folkerike deler av landet, hever terskelen for å rekruttere og beholde. Samtidig kan BFO og NOF legge til grunn at det pendlermønsteret man har sett utviklet seg de siste åra, vil forsterkes og øke i omfang. Hvilken strategi eksisterer for å ivareta de fremtidige behov? Dette sies det ingenting om.
Personell- og kompetansestyring
Av budsjettforslaget 2012 fremgår det at ved utgangen av 2010 var en årsverkramme på ca 17.100. Ut fra FDs planer for styring av personell er dette mer enn forutsatt. I følge sluttrapporten skal antall årsverk reduseres til ca. 16.900 i 2016. Ren rammestyring av personell blir både tilfeldig og uheldig og ytterligere personellkutt i en tid med sterk omstilling og stor inn- og utfasing av materiell med samme personell, bidrar sterkt til økt belastning. Det er på tide å komme vekk fra ren rammestyring og komme over til styring hvor økonomi og personellbehov ses i sammenheng med større fleksibilitet enn i dag. Det er nødvendig med en sterk bevisstgjøring av personellutfordringene og fokusering på nødvendige tiltak i en tid hvor deler av personellstrukturen er på vei mot kollaps.
BFO og NOF har ved flere anledninger gitt arbeidsgiver innspill til videreutvikling av personell- og kompetanseområdet, og ønsker å medvirke aktivt i det arbeidet som vil pågå i tiden som kommer. Vi vil understreke at det er produksjon av militær kampkraft som er Forsvarets kjernevirksomhet. Den militære profesjon må derfor tydeliggjøres, og det fordrer at vi også makter å opprettholde og forsterke vår militære utdanningsinstitusjoner hvor fokus fortsatt må være på utdannelse og dannelse gjennom teori, øving og veiledning. En slik satsning vil også medvirke til at samfunnet får tillitt til våre institusjoner; gir oss et godt omdømme som igjen gjør det mulig å tiltrekke og rekruttere de riktige menneskene til på sikt å forvalte nasjonens ytterste og sterkeste maktmiddel - Forsvaret. På mange måter har personellet maktet å omstille seg fra mobiliserings- til innsatsforsvaret, men derimot henger arbeidsgivers styringsverktøy igjen fra den forrige tidsepoke.
Behovet for militær kompetanse
FRM betoner reaksjonsevne tydeligere enn noen gang som premiss for fremtidig forsvarsutvikling. Dette underbygges ved å henvise til de scenarier som ligger til grunn for vurdering av de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske vurderinger. Vi er av den oppfatning at dette må føre til en tydeligere betoning av det fremtidige behovet for fagmilitære kompetanse. Dette synes ikke å være tilfelle. BFO og NOF mener tiden nå er kommet til å diskutere balansen mellom sivile stillinger, både regulativlønnede og overenskomstlønnede (OVK), og militære. Vi mener at Forsvarets behov best ivaretas ved å gjøre større deler av forsvaret «militært». Dette gir FSJ større fleksibilitet og gripbarhet slik dagens befalsordning er beskrevet. Erfaringen fra de siste 10 år peker på nettopp behovet for tilgjengelig fagmilitær kompetanse som en suksessfaktor for oppgaveløsningen. Dette er uavhengig av nasjonale eller internasjonale oppdrag. Et eget utdanningssystem for Forsvaret vil etter vår oppfatning fortsatt være en forutsetning for å bygge den militærfaglige kompetansen som er avgjørende for at Forsvaret skal løse de oppdrag som gjøres i dag og som er skissert i framtiden. Det er først og fremst kompetanse hos den enkelte og i avdelingene som setter oss i stand til å være en leverandør av relevant militær kampkraft og en fleksibel ressurs for samfunnet, mener BFO og NOF.
Familiepolitikk
Det er etter BFO og NOFs syn nødvendig å gjennomgå rammevilkårene for de som velger Forsvaret som arbeidsgiver. Både samfunnet som helhet og Forsvaret som organisasjon samt personellets behov har over år endret seg. Vilkår og rammene rundt personellpolitikken har etter vårt syn dessverre ikke fulgt med, og vil i fremtiden være avgjørende for at Forsvaret skal greie å være konkurransedyktig på personellsiden. Familiepolitikken må gi muligheter og ikke byråkratiske begrensninger. Den må i større grad enn nå hjemle individuelle tiltak som kan utformes på lokalt nivå i samarbeid mellom lokal avdelinger og den enkelte medarbeider, slik at den enkelte føler seg ivaretatt. Det må også følge med midler til tiltak etter familiepolitikken.
Lønns og arbeidsvilkår
Gjennom FMR trekkes det opp klare forventninger om et Forsvar med større reaksjonsevne og større fleksibilitet. I de siste årene har det helt klart vært et økende press på arbeidsbelastning og behovet for å delta i krevende operasjoner i utlandet. Denne belastningen bæres først og fremst av befalet i Forsvaret. Samtidig har vi sett en svakere lønnsutvikling for befalet som gruppe innenfor det statlige tariff området og viktige vilkår er satt under stadig press. I den videre utviklingen av personellområdet forutsetter BFO/NOF at befal får, som minimum, den tilsvarende utvikling som i staten for øvrig, samt at etterslepet blir kompensert. Vi mener samtidig at det er et stort behov for at den særlige belastningen, reaksjonsevnen og fleksibiliteten må kompenseres på en bedre måte enn i dag. Dette gjelder både ved tjeneste nasjonalt og tjeneste i utlandet, mener de to organisasjonene.
Utfordringene vi har erfart knyttet til ulike tariffområder gjennom regulativ/ OVK må adresseres som en del av personelldimensjonen i FRM. FSJ må benytte den foreliggende mulighet for å si noe om den langsiktige målsetningen innen personellområde. FSJ bør etablere en strategisk målsetning om å fjerne OVK i fra Forsvaret som en del av målbildet frem mot 2024. På kort sikt må bruk av OVK føres tilbake til de områdene der de ble introdusert i sin tid, dagens vedlikeholds divisjon. Den utflytning av OVK i Forsvaret vi har sett de siste 10 år har bare ført til konflikter og utfordringer, som etter vår oppfatning FSJ ikke har evnet å ta tak i på en hensiktsmessig måte. Dette har i dag ført oss opp i en situasjon der lønn har påvirket arbeidsmiljøet i deler av Forsvaret på en negativ måte. Det er nå anledning til å endre denne utviklingen, mener BFO/NOF.
Videreutvikling av avdelingsbefalsordningen
Helt siden innføringen av avdelingsbefalet i 2005 har det vært knyttet store utfordringer til å få en tilfredsstillende stå-tid. For stor tilfeldig avgang har ikke tilført Forsvaret den kompetansen ordningen hadde til hensikt å gjøre. BFO og NOF mener at avdelingsbefalsordningen aldri har vært implementert etter de intensjoner som ble trukket opp under innføringen og med det forarbeidet som er gjort. Derfor støtter vi opp under de tiltak som er beskrevet i FMR og som også er understreket av den partssammensatte arbeidsgruppen som har sett på ordningen. Etter vår mening vil det være helt avgjørende at kompetanseheving både mot primærfunksjon og mot karriere 2, gode karriere- og tjenesteplaner og mer fleksibel og forutsigbar bonus blir iverksatt. BFO og NOF vil understreke at i tillegg til tiltakene som rettes konkret mot avdelingsbefalet forutsetter vi at det iverksettes en helhetlig gjennomgang av dagens befalsordning. Dette er et arbeid som er påkrevd for å støtte oppunder et tilpasset befalskorps som kan forvaltes på en god og hensiktsmessig måte.
Verneplikt for alle.
BFO og NOF støtter FSJ beskrivelse av verneplikten som en avgjørende rekrutteringsbrønn. Imidlertid er vi uenig i den ensidige beskrivelsen av manglende reaksjonshastighet og fleksibilitet. Vpl skal i tillegg til å utføre daglige fredstidsoppgaver bidra til grunnleggende befalsutdanning, verving, samt dekke Heimevernets mannskapsbehov. Vernepliktens evne til å produsere robusthet kan vise seg å være vel så viktig i fremtiden. Dagens modell har vist seg velegnet til å produsere tilstedeværelse i internasjonale operasjoner og har dekket Heimevernets behov i mange år. Når det gjelder omfanget i av verneplikten i FMR er det nå et spørsmål om dette vil dekke det totale behovet som bemannings- og rekrutteringsbrønn. Summen av mange strukturendringsforslag, nedleggelse av Infanteribataljon nr. 2, hel-verving av Panserbataljonen, nedleggelse av Luftforsvarets baser og bruk av 18 måneders tjeneste frykter vi vil medføre at det totale rekrutteringsbehovet ikke dekkes. BFO og NOF ber FSJ gi en nærmere beskrivelse av denne problemstillingen.
Så lenge Stortinget har akseptert at antall vernepliktige som avtjener førstegangstjeneste reguleres med utgangspunkt i forsvarets behov, så er det ikke grunnlag for å ta opp en videre diskusjon rundt verneplikten som system. Vi mener imidlertid at tiden er kommet for å etablere verneplikt for alle, kvinner og menn. Vi mener dette er den mest fremtidsrettede utvikling for Forsvarets behov samtidig som det er et viktig bidrag til målsetningen om økt kvinneandel, samt at det ytterligere bygger opp under behovet for allmenn forankring av Forsvarets funksjon og behov i befolkningen generelt. Videre vil verneplikt for alle bidra i det generelle mangfolds-arbeidet i Forsvarssektoren.
I all norsk forsvarstradisjon står moralsk og etisk adferd og framferd særdeles sentralt. Det er derfor bra at FD, støttet av FSJ, har latt utarbeidet et eget dokument om holdninger, etikk og ledelse. Det er imidlertid viktig for oss å påpeke noe som ikke i tilstrekkelig grad er viet nok oppmerksomhet i den moralske og etiske betydningen av at Forsvaret skal opptre som en foregangsetat på dette området. Dette gjelder vårt system med og bruken av avdelingsbefal, kontraktsbefal og vervede soldater. Det vil alltid være et moralsk og etisk dilemma knyttet til selve systemet med vervede soldater. De er midlertidige statlige tjenestemenn og har ingen rettigheter til fast tilsetting. Deres oppsatte pensjonsrettigheter har praktisk talt ingen verdi. Det påtrengende spørsmålet er hvor lenge det kan være moralsk forsvarlig for staten å beholde norsk ungdom i tjeneste som vervede soldater uten å være forpliktet av å gi fast tilsetting eller en anstendig pensjonsordning. Etter vår oppfatning er det nødvendig at FSJ tar et seriøst initiativ for å få på plass pensjonsordninger og tilsettingsvilkår for dette personellet som Forsvaret i fremtiden etisk kan stå inne for, skriver BFO og NOF.
Sluttsats
BFO og NOF forventer at FSJ i sitt endelige råd til Forsvarsministeren, tydeliggjør de utfordringer som er knyttet til personellområde med bakgrunn i de valg han har tatt i FMR. Vi forventer en åpenhet i kommunikasjonen, både overfor oss som organisasjoner, de ansatte og ikke minst overfor de politiske myndigheter. Det å mislykkes på personellområdet, vil ha potensialet til paralyserende virkning innen relativt kort tid. Dette er en risiko FSJ ikke kan ta. BFO og NOF imøteser på en positiv måte alle de initiativ og tiltak som kan bedre personellets muligheter, vilkår og status. Forsvaret er en kompetanseintensiv virksomhet hvor det er avgjørende at personellet til enhver tid tilføres riktige kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og at organisasjonen makter å utnytte kompetansen optimalt for å løse pålagte oppgaver og oppdrag. Det kan derfor være av største nødvendighet å gjennomgå dagens hierarki av direktiver, reglementer og håndbøker som er styrende innenfor personellforvaltningen for å finne ut om det er forhold som hindrer en sunn kompetanseutveksling i hele forsvarssektoren.
Red.anmrk:
BFO og NOFs kommentarer som i utgangspunktet er underskrevet av lederne for BFO og NOF, er for lesbarheten noe omformulert, og på grunn av plasshensyn en del redusert.
Av BFO og NOF