Trondenes: Kystjegerkommandoen ventet at det kunne bli et stritt år i Afghanistan. Det ble det. Fire kolleger knyttet til avdelingen falt og åtte ble skadet. Og året er ennå ikke over.
Avdelingen har imidlertid akkumulert erfaringene fra sin sammenhengende innsats i kriseområdet siden 2005 og benytter seg av dette for å håndtere situasjonen best mulig.
Dette gjøres gjennom grundig trening, velfunderte disposisjoner og godt materiell.
Den institusjonelle hukommelsen ivaretas ved at man er nøye med erfaringsoverføringen mellom hver deployering. Den nye kontingenten går sammen med den avtroppende i en viss tid for å høste nye lærdommer. Når den gamle kommer hjem følger en nøye debriefing.
-Våre motstandere i Afghanistan er i kontinuerlig forandring. Dette krever at vi er på høyde med hensyn til utdanning, materiell, taktisk forståelse og disposisjoner. Vi prøver dessuten å være så uforutsigbare som mulig i våre operasjoner, fremhever sjefen, kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin. Han var med på å bygge opp avdelingen fra nullpunktet i 2001 og var NK frem til august 2009.
Frem til sommeren har kystjegerne i Afghanistan hatt mer enn 20 direkte stridskontakter.
Noen har vart i flere timer. Gutta har i de fleste tilfeller kommet godt fra det med selvtilliten og skinnet i behold.
Bakholdsangrepet 2. mai og veibombeangrepet 27. juni var annerledes.
-Vi mistet kjære kolleger og følte krigens brutalitet på kropp og sinn. Avdelingen må nå tenke fremover og fokusere på oppgaver som skal løses. Det viktigste er gode holdninger og ferdigheter, pluss et godt verktøy. Men personellet kommer først, deretter materiellet. Sensorer og presisjon på våpnene er avgjørende når avdelingen blir tatt under ild på lange hold. Avansert materiell krever like avansert opplæring, fremholder Kjellin.
Kjellins motto er at det du ikke har trent på hjemme, nytter det ikke å ta med ut. Da har det ingen verdi. God forberedelse og godt materiell redder liv. Dersom ikke seleksjon og øvingsstandard hadde vært så god, hadde det kunnet gått verre ved flere hendelser.
Ørkenkommando!
Kystjegerkommandoen har hatt massiv deployering i Afghanistan siden avdelingen ble operativ. Til enhver tid stiller avdelingen 15-17 mann ved PRT`en (Provincial Reconstruction Team) i Faryab-provinsen .
Med tre rotasjoner i året blir det mer enn 50 mann i året – av en avdeling på under 90 mann. Siden avdelingen ble operativ i august 2005 har i underkant av 200 kystjegere tjenestegjort i krigssonen med 4-6 måneders varighet. Den første kontingent dro av gårde samme måned og Kjellin var med i den.
Mange fra Trondenes har hatt 4-5 perioder der nede. KJK lever kort sagt av å delta i INTSOP og er godt motiverte. I hele Forsvaret finner vi neppe noen annen avdeling som kan varte opp med lignende statistikk.
Fra å sende ett lag i begynnelsen, har man nå to lag - et observatørteam og en JTACenhet (Joint Terminal Attack Coordinator) som kan styre alle typer våpen som leveres over en viss avstand. Dette gjelder bombekastere, missilsystemer, flyleverte våpen. JTAC – lagene har som man ser en utvidet funksjon i forhold til hva FAC-lag hadde før. Alle kan bruke flere typer våpensystemer og det legges stor vekt på basisferdigheter i mørket.
Folkene trener på å skyte, observere, kjøre bil og foreta sanitetsbehandling om natten. 
I tillegg har de lang tradisjon med å bruke hunder til søk, patruljer og avskjæring.
Hunder er godt integrert i lagene og man trenger ingen eksterne hundeførere. Det er utviklet et godt samarbeid med Hundeskolen ved Gardermoen.
Kystjegerne blir sendt til de vanskeligste områdene på grunn av sine høye ferdigheter.
Utviklingen i sikkerhetssituasjonen har gjort at de oftere enn før havner i farlige situasjoner.
KJK skygger ikke av banen og utfører jobben som de blir satt til og forsøker å vareta sikkerheten så godt det lar seg gjøre. Kjellin er overbevist om at man finner få avdelinger i Forsvaret med en slik utholdenhet og multikapasitet.
Hvis noen undrer seg om hvor Forsvarets spisse ende er, finner man den blant annet på Trondenes. Og spydspissen bruker bare 75 millioner av forsvarsbudsjettets milliarder.
Anerkjennelser
Anerkjennelsene har ikke latt vente på seg.
Så langt har sju fått medaljen ”Såret i strid”, seks sitter med Militærkorset, en ble dekorert med den latviske utmerkelsen ”Par popelniem” mens tre mottok ”Army Commendation” for at de forhindret at amerikanske soldater falt i bakhold. To ganger har Kystjegerkommandoens offiserer på Sjøkrigsskolen fått Inge Steenslands pris, siste gang i vår da kapteinløytnant Oddgeir Hepsøe fikk den for sin store kreativitet og initiativ i spesielt krevende situasjoner i Afghanistan. Både Joachim Rønneberg og ”Kjakan” Sønsteby var til stede under utdelingen, og vi har tenkt å invitere begge hit opp for å se på treningen, opplyser kommandørkaptein Kjellin.
Å få Inge Steenslands pris er verdifull og tildeles en kadett fra Sjøkrigsskolen som i løpet av skole-og plikttiden har handlet i Steenslands ånd. Denne veteranen fra 2.
verdenskrig ledet en gruppe fra kompani Linge som kapret ti taubåter, ett bergingsfartøy og to lastebåter fra tyskerne i Fredrikstadområdet og førte disse til Sverige.
Aksjonen lammet trafikken ved Fredikstad havn og bidro til at tyskernes transportkapasitet ble sterkt redusert.
Godt etisk forankret
Selv om avdelingen er mye i ilden, er den imidlertid ikke befolket med skyte-og risikoglade macho-typer. Heller tvert imot.
De er soldater med god moralsk og etisk forankring. Det er utrolig viktig å påpeke at de norske styrkene ikke er i Afghanistan bare for å skyte og drepe. Man må se innsatsen i en militær-humanitær helhet. Dette ligger i NATO-doktrinen. De på bakken etterlyser den humanitære siden for sikkerheten avhenger av hvordan lokalbefolkningen ser på ISAF-styrkene. De må bevise at de gjør en positiv forskjell. Det beste er ikke å løsne skudd i det hele tatt. For hver drept afghanistaner øker motstanden i befolkningen. Men når KJK-lag blir tatt under ild, må de forsvare seg.
Er kjøretøyene for dårlige?
-Jeg tror ikke det. Vi må tenke utenfor ”boksen” og hele spekteret av metoder og materiell må vurderes. Får vi tyngre og større kjøretøyer får vi dårligere fremkommelighet.
Tyngre kjøretøyer kan bli møtt med større ladninger.
Høy pris
Kystjegerne betaler en høy pris for engasjementet – mentalt og ikke minst familiemessig.
Derfor har man egen prest, psykolog og lege som tar seg av mannskapene og familiene.
De nøye forberedelsene før lagene drar til INTSOP og oppfølgingene etterpå, er nødvendig for å hindre mentale langtidsproblemer.
Kjellin vil ikke kommentere den siste tids hendelser spesielt, men sier at avdelingen har full fokus på å løse de pålagte oppdrag samt oppfølging av personellet og familiene.
Sorgreaksjonene er mange!
Man prøver å samle familier slik at koner og barn kan få sosial og praktisk støtte fra naboene når deres menn er på utenlandsoppdrag. Det er veldig nyttig at familier som har bodd der en stund deler sine erfaringer med nye. Og ønsker konene å låne befalsmessen til sine kvelder er det ikke noe knussel. En annen god ting er at ledelsen gjør litt stas på de som kommer hjem etter noen perioder ute. Ved slike anledninger brukes Forsvarets musikkorps. Slik skapes lagånd par excellence!
Ikke rart at ingen vil slutte i KJK! De få som gjør det satser på videre utdanning og tjeneste i Forsvaret, eller de velger en sivil utdanning. Dette er enda en faktor som sikrer avdelingens kollektive hukommelse, hevder Kjellin.
Tekst og foto: Tor Husby