I en tid hvor det er lett å skrive om ting som ikke er fullt så bra i Forsvaret, både med tanke på en kaotisk omstilling, og en slitsom tid for personellet, er det spesielt hyggelig å komme med en gladhistorie.
Denne gangen er historien hentet fra Andøya, der Frits Atle Andersen jobber .
Andersen ble beordret etter søknad til FLO Base Andøya den 1 .
august 2008, eller ”frivillig tvang” som han selv uttaler. Tidligere arbeidet han i LOS programmet eller Program Golf som det het den gang. Der hadde han arbeidet i flere år, hovedsakelig med innføring og omstilling. Frits Atle er utdannet økonom og hadde et ønske om en jobb innenfor dette fagfeltet. Han har tidligere tjenestegjort i Nord Norge og hadde lyst til at familien også skulle få oppleve denne landsdelen. Et ønske om å ”stresse” litt ned var også en medvirkende årsak til skifte av jobb. Han ønsket å komme seg vekk fra Oslo og de logistikkutfordringer det medførte, blant annet å rekke barnehagen. Valget falt da på Andøya hvor Frits Atle fant en interessant stilling. Han forteller videre at våren 2006 var beordringsrunden sent offentliggjort og overraskelsen eller ”sjokket var stort” i familien da det en dag tidlig i juni 2006 tikket inn følgende sms fra en kollega ”Velkommen til Andøya” .
Familien tok det med fatning, og bestemte seg for at dette skulle gå greit, da de hadde et bryllup de skulle gjennomføre i starten av juli og hadde fokus på dette. Bryllupet ble gjennomført og så var det fokus på turen nordover, med alt det praktiske det medførte, utleie av hus, barnehageplass osv. Så gikk turen til den forblåste øya. Frits flyttet med sin familie; kone og to barn (6 og 2,5 år i dag). Det resten av familien sørpå var opptatt av var jo hvor lenge de skulle være der oppe. Det hadde de ikke noe godt svar på da, og det har de heller ikke i dag. Jeg tar ett år av gangen, sier Frits Atle .
Familien Andersen trives så langt godt på Andøya. Han forteller at kona også har vært så heldig og fått fast jobb på flystasjonen, noe som er en sterkt medvirkende årsak til at begge parter trives. Det er kort vei til skole, barnehage og fritidsaktiviteter som igjen gir mer tid hjemme. ”Vi bruker lite tid til daglig transport sammenlignet med tiden sørpå”. Gode kollegaer har tatt Frits Atle med på både jakt og fisketurer. Fisketurer på sjøen og på fjellet. Selv har han tatt båtførerprøven og benytter miljøbåten som er anskaffet på flystasjonen flittig. Hele familien drar ofte på fisketur om sommeren. Dette var en hobby det ikke ble mye tid til når de bodde sørpå. Barna synes det er kjempe stas å få fisk forteller han og de er ikke vanskelig å få med når det er snakk om fisketurer. Familien har gjort seg godt kjent på øya og har vært på mange turer og besøkt flere fjelltopper, dette også sammen med barna .
Mange av vennene til familien har benyttet muligheten til å kombinere ferie i Nord Norge med et besøk. Flere av dem har fått oppleve et Nord Norge med flott vær og masse fiskeopplevelser. Siden all nær familie bor i Sør Norge er det ikke bare å reise bort. Dette har familien tatt konsekvensen av og leid seg en hytte. Denne hytta blir besøkt flittig .
Når det gjelder arbeidssituasjon bekler han rollen som virksomhetskontroller ved FLO Base på flystasjonen. Dette er en jobb han trives godt i. Men som han selv sier blir det å utøve rollen som virksomhetskontroller bare en del av arbeidshverdagen. Ved en liten avdeling med et lite lederstøtteelement blir det mange arbeidsoppgaver som bare må utføres av lederstøtte. Innføringen av LP2 har også skapt noen ekstra utfordringer, men Frits Atle forventer at dette blir til det bedre etter hvert. Den innflyttede ”Søringen” avslutter med å håpe på en god vinter med mye snø slik at treningsforholdene til Birkebeineren blir optimal. Dersom treningsgrunnlaget blir bra, skal han sammen med god kollega prøve seg på turen fra Rena til Lillehammer .
Av Einar Holst Clausen