I løpet av en drøy uke i slutten av november, gjennomførte Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRF- High Readiness Force) en stor øvelse i området Stange/Rena.
Det er snart fem år siden tilsvarende storøvelse i Sør-Norge, og ikke mindre gledelig at Hæren klarte å skrape sammen penger, materiell og personell for å gjennomføre denne øvelsen, som ble betegnet som meget vellykket.
Årets øvelse ble kalt Ymer Viking, en sammenslåing av Gardens Ymer-øvelse og innsatsstyrkens Viking-øvelse. Øvelsen ble ledet av sjef Brigade Nord, oberst Arild Thobiassen og hans stab, som til daglig holder til i Troms. Hensikten med øvelsen var å gi våre profesjonelle soldater god trening, og dermed forutsetninger for å løse oppdrag i inn- og utland.
Brigadesjefen uttalte at utbyttet ble meget bra for kampavdelingene, logistikk- og sambandsenhetene fordi øvelsen ble kjørt over lange distanser, og i nytt og ukjent terreng. Thobiassen understreket også at det under slike øvelser er viktig å sette ledelseselementene i fokus og skape realistiske utfordringer for disse.
Garden deltok med sin Gardestridsgruppe (2 kompanier og HMKGs ledelse), og var under øvelsen en del av Hærens innsatsstyrke, som besto av Telemark bataljon, et pansret ingeniørkompani, et artilleribatteri, et sanitetskompani et CSSkompani (Combat Service Support), samt en tropp med militærpoliti. Som motstandere fant vi blant andre kampeskadronen på Rena og Gardens rekruttkompani. Garden tilhører ikke HRF, men med sine over 600 menn og kvinner, bidro de til at denne øvelsen fikk en størrelse som ga mer realisme og bedre ledelsesutfordring for alle fra brigadesjefen og nedover. Totalt deltok 1400 soldater og omtrent 250 kjøretøy, hvorav rundt 100 pansrede kjøretøy på belter(Leopard1 og 2 –CV-90 og M-113). Med andre ord er vel det nesten det som er igjen av Hæren her hjemme.
Offisersbladet var ute i felten under sluttfasen av øvelsen, som foregikk i øvingsfeltet på Rena. Det som overrasket mest, var alle stridskjøretøyene som midt under striden ble stående rundt om i skogen og på veiene med blinkende hvitt lys fra påmonterte anordninger, og alle de soldater som ble liggende igjen under fremrykning med pipelyder fra vesten. Dette er dagens realistiske måte å øve på, og forklaringen fikk Offisersbladet i lokalene til Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) i Rena leir. Hele øvelsen er nemlig det man kaller ”fullinstrumentert”, det vil si at stridskjøretøyene er påmontert sensorer, som med stor nøyaktighet registrer de skudd som blir avfyrt, hva de treffer, og selvfølgelig om de blir truffet. Blir de truffet, begynner påmonterte ”strobelights” å blinke, og vogna må stanse fordi den da er dømt ut av striden.
Det samme gjaldt også for soldatene, som med sine påmonterte sensorer på vest, hjelm og våpen, får registrert om de treffer fienden, eller om de selv blir truffet.
Og her nytter det ikke å jukse, for et utall av stridsdommere følger avdelingene, og passer på at de ikke fortsetter, etter at lys og pipetoner er utløst. Alt dette styres fra ”kommandorommet” i HTTS, der rutinerte offiserer monitorerer hele øvelsen helt ned til hver enkeltmann. For både kjøretøyer og soldater er i tillegg utstyrt med GPS sendere, så hver eneste meter de rykker frem, synes på PCer og storskjerm i det mørklagte lokalet. Alt blir registrert, og blir de truffet, så kommer det automatisk frem et kryss over soldaten eller stridskjøretøyet. Det hele kan sees på et situasjonskart over det aktuelle området. Ikke på et vanlig kart, men nesten ”live” bilde, lagt inn på grunnlag av luftfoto av terrenget.
Det er SAAB som har levert dette utrolig avanserte systemet, som betegnes som noe av det mest avanserte i verden. I følge brigader Rune Jakobsen, som er stabssjef i Hærstaben, så er dette systemet en unik måte å øve operasjoner på, så vel for enkeltmann som for ledelsen.
For etter øvelsen, kan nemlig hele avdelingen sette seg ned å få avspilt alt som skjedde, minutt for minutt. De får også med seg en CD med hele den monitorerte øvelsen, og kan da med letthet se på hva enkeltmannen og hele avdelingen gjorde riktig, og hvor det eventuelt gikk galt. Læringseffekten er med andre ord svært høy. Ser man avslutningsvis på det faktum at det på Rena finnes realistiske og nøyaktige simulatorer for skyting på nivå helt fra enkeltmann til skyting med Leopard stridsvogn, så er det ikke vanskelig å forstå at Hæren på denne måten kan spare betydelige beløp på dette, i forhold til kostbare skyteøvelser med skarp ammunisjon. Og har ikke Hæren råd til å øve med skarpe skudd og granater som før, så må man, som på Rena, finne på andre gode løsninger. En omskrivning av et kjent ordtak, kan da bli ”Nød- lærer fattig Hær å vinne”.
Av Einar Holst Clausen