GOLANHØYDEN/MIDT ØSTEN: Etter én måned i stolen som ny FN-sjef , er general Robert Mood klar i sin tale.
– Jeg er ikke i tvil om at Israel og de arabiske nabolandene kan leve i fred med hverandre.
Men legger til at det er de fem landene Israel, Syria, Libanon, Egypt og Jordan som selv må finne løsningen og implementere den.
- Og vi skal hjelpe dem, slår han fast og fortsetter: Enten en bor på Gaza eller i Israel er veien til langsiktig bærekraftig fred gjennom barn og ungdom, skole, helse og trygghet - noe de må jobbe for, sier Mood.
Denne uka var den nyslåtte FN-sjefen i diplomatiske samtaler med ambassadene i Damaskus samt befaring av den okkuperte Golanhøyden som er stridens kjerne mellom Israel og Syria, noe den har vært gjennom 60 år.
- En liten gnist kan skape militær konfrontasjon. At ingenting skjer på Golan er suksess og gjør at politikken får tid til å virke.
Det gir en mulighet for helhetlig fred, derfor er FNs tilstedeværelse i område helt avgjørende, fortsetter han og understreker at militær suksess ikke måles i antall kamphandlinger men heller om å innfri det politiske formålet.
Før krigen i Gaza var det en god dialog mellom partene og den nye amerikanske administrasjonen representerer nå en ny mulighet.
- Men de kan ikke trylle. Situasjonen i Midt Østen blir ikke mindre kompleks ved å få ny administrasjon. Likevel skapes det nye utsikter for Israel og Syria. Det er spennende med ny dynamikk i regionen, sier generalen.
Den opplyste og kunnskapsrike generalen ble dog noe overrasket over sitt møte med hovedstaden Damaskus i Syria.
- Jeg kom nok hjemmefra med et noe negativt bilde. Når en ser tv-nyhetene er det lett å sitte igjen med et dystert bilde av et lukka samfunn - en fiende. Men Damaskus er tvert imot både moderne og vennlig, og med trygge gater.
Han mener vi i den Vestlige delen av verden må være varsomme med å skape fiendebilder, og frykt for det ukjente.
- Det er farlig når politikerne skaper et fiendebilde, et bilde som bidrar til om man er for eller i mot. Det er sjeldent i tråd med virkeligheten.
I rollen som øverste sjef for den norske Hæren var Mood kjent for å være tøff og ta til ordet når det trengs.
- Som Generalinspektør hjemme er det nødvendig å være tilstede i det offentlige rom for å komme med standpunkt og konsekvenser av utviklingen, men som UNTSO sjef er det viktigere å være der når det trengs og ikke innta en proaktiv sjefsrolle, sier Mood og fortsetter: - Jeg kan nok være litt utålmodig, men jeg kommer til å jobbe med systemet, ikke mot. Det gir bedre resultater enn å gå i den fella å endre alt, det er viktig.
Den 50 år gamle generalen hatt en hektisk innkjøringsperiode, og han sier at det så langt har det vært en god start - hektisk men inspirerende.
Og det blir ikke roligere med det første, med bare seks dager på kontoret i april måned.
- Misjonsområdet er mitt kontor. Det å være ute hos observatørene, de som gjør jobben, gir meg førstehåndskjennskap og kunnskap og gir meg en langt større glede enn å sitte på kontoret å stable papirer, understreker han.
Hva er likheten med jobben hjemme som Generalinspektør for Hæren og sjef UNTSO? Hjemme er jeg styrkeprodusent for FOHK, har ansvaret for å stille styrker klar. Som Head of Mission UNTSO får jeg samme ansvaret, stille folk klar til å jobbe under Force Commander UNDOF og UNIFIL.
Og hva er de største ulikhetene? Her blir jeg som FNs militærattache i Midt Østen og dekker også den diplomatiske dimensjonen, i tillegg til senior militært lederskap En må være mer varsom i det offentlige rom. Som GIH er det nødvendig å være tilstede i det offentlige rom for å komme med standpunkt og konsekvenser av utviklingen.
Som COS er det viktig at du tjener de fem landene hvor FN skal assistere – viktigere å være der når noen trenger deg enn å innta en proaktiv sjefsrolle. Det er en fordel å etablere en trygghet på rolle, være klar over mandatet.
Mood er aktiv maratonløper. Det betyr vel at du er seig, noe som kan komme godt med i jobben? Et maratonløp starter på 30 km, du må stå hele løpet ut, være bevisst på hele etappen, ikke starte som en virvelvind , så går man tom for krefter etter halvgått løp.
Om seg selv:
• Født i 1958 og oppvokst i Kragerø.
• Jeg trives med å være ute, flink til å lytte, tror ikke på det opplyste enevelde, tror på teamarbeid med forskjellige mennesker med forskjellig bakgrunn og preferanser som til sammen gir bedre diskusjoner, løsninger og et bedre forsvar.
• For å sitere Arne Næss Senior og Nelson Mandela (forbilder), du innser at livet er en reise med livslang læring. Jo lenger man lever, dess bedre forstår du at du ikke har skjønt så mye. Det er viktig med ydmykhet.
• Startet i Forsvaret i 1977, ville gjøre noe fornuftig ut av førstegangstjenesten hadde da interessen med småviltjakt, friluftsliv.
Tekst og foto: Hanne Olafsen, UNTSO