Ivaretakelse – fra ord til handling

Det er skrevet mange og kloke ord om hvordan vi i Hæren og Forsvaret skal ta vare på våre veteraner, kolleger og hverandre. Ikke bare de stereotype Afghanistan-veteranene som har behov for ekstra støtte og hjelp når de kommer hjem fra krigen, men også om hvordan vi skal ta vare på hverandre i den daglige tjenesten hjemme i Norge.
• 26.02.12

(0) Trackbacks

Personell og kompetanse i forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet har i løpet av høsten 2011 gjennomført en forstudie innen området personell og kompetanse i forsvarssektoren. Forstudien er unntatt offentlighet og kan foreløpig ikke gjengis i sin helhet. BFO fremmet sine høringskommentarer til forstudien 9. januar 2012.
• 26.02.12 • Les saken

(0) Trackbacks

BFOs og NOFs kommentarer, kommentarer til Forsvarssjefens fagmilitære råd
Kadettenes og befalsskoleelevenes Høstkonferanse De unge krever sammenslåing
En kriger for kunsten
Monstermissil truer amerikanske krigsskip
HVs innsatsstyrke rasseres!
Afganistan sett fra Brussel
Protech utvikler ny tårntype for panservogner
Vi er snart i mål med den lange omstillingen!
Bfo s 8. ordinære Kongress
Marinemesterskap i Harstad
Russiske soldater beordret KV “Andenes”
Rapport fra
Joint strike missile i farta!
Faremo svikter sitt konstitusjonelle ansvar
Personellmangel

Forsvarsstudien 2000

image

Forsvarsstudien 2000 (FS 2000 ) anbefalte anskaffelse av nye fregatter til Sjøforsvaret. Dette var en beslutning av strategisk karakter basert på behovet for en “blue water” maritim kapasitet med større utholdenhet og helikoptre, til bruk både i nordområdene og i internasjonale operasjoner.

Betenkelighetene som ble framført var i hovedsak driftskostnadene og konsekvensene for Forsvaret forøvrig. I tillegg kom tvilen om forutsigbarheten på størrelsen av de framtidige forsvarsbudsjett, og andre investeringer som vi antok måtte komme på utsiden av fregattbudsjettet, for at fregattene kunne fungere fullt ut i en fellesoperativ sammenheng (Eks :Link 16 ,satcom). Investeringsporteføljen var mer enn full ,og tilsvarende var situasjonen på driftssiden.

Det fantes derfor ikke tvil om at det ikke var plass til flere prosjekter. Realiteten var hvis noe skulle inn måtte noe annet ut, i klartekst enten fregatter eller MTBer. På denne bakgrunn var FS 2000 helt klar med sin anbefaling om at MTBene måtte ut av forsvarsstrukturen. Med et perspektiv fram til år 2020 fantes det ikke penger, verken til investering eller drift av dette strukturelementet.
I tillegg nådde heller ikke MTBene opp i prioritet operativt. MTBene er et høyt spesialisert krigsfartøy som i utgangspunktet var tilpasset en sjøinvasjonstrussel.

Allerede i FS 1996 ble det stilt spørsmål om berettigelsen av MTBene, da sjøinvasjonstrusselen åpenbart hadde forsvunnet. I tillegg kan andre strukturelementer som jagerfly og ubåter også løse denne type oppgaver.
Forsvarsdepartementet, og senere regjeringen Stoltenberg, var enige i vurderingene og anbefalingen fra FSJen, og oversendte denne til Stortinget som en del av Langtidsproposisjonen.
Men Sjøforsvaret(mesteparten ,men ikke alle) kjørte sitt eget løp sammen med opposisjonen i Stortinget,næringslivsinteresser og flere andre grupperinger. Resultatet ble som kjent en skjebnesvanger beslutning om anskaffelse av MTBer. Dette var, etter mitt syn, en åpenbar feilbeslutning, uten antydning til diskusjon om de påfølgende og alvorlige konsekvensene for Forsvaret forøvrig. I ettertid har denne feilbeslutningen vært en betydelig bidragsyter til at Forsvaret ikke har klart å komme seg ut av den såkalte doble ubalansen, mellom politiske ambisjoner og tildelte midler og mellom investering og drift. Konsekvensene av feilbeslutningen har vært spesielt følbar i Hæren, men merkes også godt i Forsvaret forøvrig. Dette er begrunnelsen for at diskusjonen om MTBene aldri har stanset opp, og at FS 2007 igjen foreslo å fase ut MTBene og fikk sterk støtte fra Forsvarspolitisk Utvalg.

De betenkeligheter som FS 2000 hadde har vist seg å være meget relevante. Nå, snart ti år etter beslutningen om anskaffelsen, skal fregattene settes i drift. Ikke overraskende er dette mer krevende enn Sjøforsvaret innledningsvis var villig til å innrømme. Men samtidig skal altså MTBene inn i Sjøforsvarets struktur. Nå kommer den egentlige testen, fartøyene skal driftes. Det blir spennende å se om de som regnet med at når Stortinget besluttet å anskaffe MTBene ville de også sørge for at det blir ressurser til full drift av fartøyene.
Det dreier seg om betydelige ressurser , ressurser som Forsvaret ikke har.Det nytter ikke lenger å skylde på ignorante FSJer (fra Hæren) eller henvise til at “ kystlinjen er så lang i Norge”. Forsøket på å endre navnet på problemet (MTBene) til korvetter er direkte villedende, og bruk av MTBer med spesialstyrker i antiterror operasjoner mot oljeinstallasjoner er helt marginal.

Det blir derfor interessant å se på hvordan Sjøforvaret vil drifte både fregattene og MTBene, inkludert personell ,vedlikehold og et nødvendig øvingsnivå. Det er ingen tvil om hvem som eier problemet, nemlig Sjøforsvaret. De kan velge å” ostehøvle” hele strukturen eller, muligens for første gang , åpent prioritere strukturelementer opp mot hverandre, eller tvinges av omstendighetene til en kombinasjon av disse alternativene. Samtidig må Forsvaret sørge for en helhetlig tilnærming til balansen mellom investering og drift der disse prosjektene har hatt en dominerende plass i lang tid.Hærens problemer skal forsøkes løst , og samtidig kommer en høyt prioritert gigantinvestering i nye jagerfly(som også skal driftes). I tillegg er det tid for vurdering av eventuelt nye undervannsbåter med enorme kostnader.
Hvordan Forsvaret skal ha midler til investering og ikke minst holde en tilfredsstillende drift og øvingsstandard(som er en vedtatt forutsetning for det nye Forsvaret) blir en uhyre krevende ,for ikke å si en umulig oppgave. Vi kan ikke si noe annet enn lykke til!

Sigurd Frisvold

• 28.05.10   • Aktuelle artikler

(172) Trackbacks