Hvilket fly trenger vi?
Det er svært mange meninger om hvilke kampfly Norge trenger i fremtiden. FD har avsluttet arbeidet med å kartlegge hvilken konseptuell løsning som må ligge i bunnen.
F-16 har vært et vellykket konsept, særlig på grunn av et svært godt oppgraderingsprogram, men verden har endret seg mye siden dette flyet først ble utviklet. Dets primære rolle var å hevde suverenitet av norsk luftrom. Men ingen vet konkret hva slags sikkerhetsmessige utfordringer Norge kan stå overfor i løpet av de kommende 30-40 år.
Det norske forsvaret, inklusive luftforsvaret, er nå så lite at ingen lenger har store ambisjoner om et territorialforsvar av Norge uten hjelp fra våre alliansepartnere. Det setter krav til oss om også å delta i andre operasjoner sammen med dem. Dette er lagt inn som et betydelig element for fremtidens kampfly.
Men utviklingen i nordområdene, både politisk, økonomisk og i forhold til naturressurser øker behovet for raskt å kunne hevde nasjonal suverenitet over landet og de ressursrike havområdene omkring. Det stiller kanskje andre krav enn i internasjonale operasjoner. I tillegg har vi behov for avanserte muligheter for hurtig oversikt og formidling av informasjon til besluttende myndigheter.
Nettopp på grunn av denne store usikkerheten vil Norge ha behov for en helt spesiell fleksibel kapasitet for fremtidens kampfly.
Luftforsvaret holder kortene til brystet
– Etter at regjeringen i desember vedtok de overordnede kravene til nye kampfly, er det først nå vi starter arbeidet med å utarbeide spesifikke krav. Derfor er det litt tidlig å konkludere på hva vi ønsker oss, sier Generalinspektøren for Luftforsvaret, generalmajor Stein Nodeland.
Det er ikke mulig å få noen i Luftforsvaret til å si konkret hvilket fly de aller helst ønsker seg, men du skal ikke snakke lenge med flygere og annet operativt personell før det sitter igjen et inntrykk om at amerikanernes F-35 Lightning (JSF) er den heteste kandidaten. Og det er kanskje ikke så rart når alle norske flygere er flasket opp med den amerikanske Air-Force kulturen. Det meste av utdanningen foregår i USA, de operative og tekniske rutinene er basert på de amerikanske og amerikanerne er gjerne førende i internasjonale operasjoner.
– Vi er spesielt opptatt av tre ting. Det er ytelser, kostnader og samarbeidsforhold, sier generalinspektør Nodeland.
Han mener det må stilles store krav til vårt kommende jagerfly. Det må kunne løse alle oppgavene forsvaret har bruk for, og det er helt avgjørende at det er fleksibelt. Spesielt er han opptatt av mulighetene for ny sensorteknologi og teknologi for innsamling av data.
På kostnadssiden mener han det er viktig å se på totalkostnadene.
– En ting er innkjøpsprisen, en annen ting er de løpende drifts- og vedlikeholdskostnadene. Det siste vi trenger er en gjøkunge som tapper oss for ressurser. Også oppdateringskostnadene er viktig, slik at vi får frem kostnadene for hele flyets levetid, fremholder han.
Også generalinspektøren er opptatt av samarbeidsforhold både når det gjelder samhandling i operasjoner og resten av jagerflykjøpet.
–Det er greit å ha noen å dele kostnadene med, særlig på oppdatering, men også på utdanning, trening og logistikk, sier Nodeland
Industriavtaler mot operative krav .
– Alle de tre kandidatene tilfredsstiller det vi har satt som operative krav til et nytt kampfly, og avgjørelsen om fremtidens fly vil ta betydelig hensyn også til andre forhold, sier statssekretær Espen Barth Eide.
Det er ingen tvil om at denne regjeringen legger stor vekt på hvilke industripakker og utviklingsmuligheter som ligger i flykjøpet.
Alle de tre kandidatene har lovet betydelige industripakker med kontraktverdi på 100 prosent av flyenes kjøpesum. Mest konkret har Eurofighter vært. Eurofighter har inngått industriavtaler også for fasene før flykjøpet er avgjort og norske bedrifter er allerede inne med både utvikling og leveranser til dagens produksjon.
Svenskene lover at norsk industri skal få del i både videreutvikling og produksjon av fremtidens Gripen, men seg også for seg et industrielt samarbeide som strekker seg langt ut over flyproduksjonen.
Amerikanerne har vært vanskeligere å få noe konkret ut av. De har riktignok involvert en rekke norske bedrifter i delutvikling og produksjon i utviklingsfasen, med først og fremst fremholder de norske bedrifters muligheter til å være med å konkurrere om kontraktene når produksjonen er i gang for alvor. Med sine drøyt 2300 planlagte fly vil en produksjonskontrakt med amerikanerne ha betydelig større potensial enn det som gjelder for de andre kandidatene. Norsk forsvarsindustri ser nok store muligheter i forhold til amerikanerne. Det er allerede inngått en intensjonsavtale med Kongsberg Defence & Aerospace om å bygge opp et høyteknologisk produksjonssenter for komposittmaterialer i Norge. Dessuten har amerikanerne lovet å bistå med å selge det norsk sjømålsmissilet NSM til alliansepartnerne.
– Vi må holde oss i forkant teknologisk
Mangeårig jagerflyger og tidligere Generalinspektør for Luftforsvaret, general Olav Aamodt er sterkt opptatt av at Norge holder seg helt i forkant av den teknologiske utviklingen.
– Gjennom tre generasjoner jagerfly har vi sett at denne strategien er svært effektiv. Det begynte med F-86 Sabre og fortsatte med F-104 Starfighter. Starfighteren var 20 forut for sin tid og vi har alle sett suksesshistorien F-16. Nå må vi passe på at vi også denne gangen er med der fremtiden skapes, sier Aamodt.
Han er ikke et øyeblikk i tvil om at det er amerikanernes F-35 Lightning (JSF) som representerer det største fremtidspotensialet.
– Selv om det pågår kontinuerlig utvikling av alle kandidater, er det F-35 som representerer 5. generasjon jagerfly, fastslår Aamodt Han er spesielt imponert over flyets sensorsystem, som gir hittil uanede muligheter til både informasjonsinnsamling og ”situation awareness”. Han peker også på flyets imponerende rekkevidde.
– Med fremtidens utfordringer i nordområdene er det imponerende at vi kan overvåke og samle inn detaljerte data for hele Barentshavet og Norskehavet bare i løpet av et par jagerflytokt.
Eurofighter Typhoon – et europeisk industrieventyr
Eurofighter Typhoon er et tomotors multirolle jagerfly, utviklet og bygget av et konsortium av europeiske flyprodusenter. Eurofighter Typhoon er optimalisert for luftkamp, men med kapasitet til angrep mot bakkemål. Flyet brukes allerede av flere europeiske land, og det kan veie tungt når industrikontrakter tas inn i betraktningene.
Selskapet Eurofighter GmbH ble dannet i 1986, men forarbeidene startet allerede i 1979. Flyet fløy første gang i 1994 og i 1998 ble det signert kontrakter for bygging av i alt 620 fly til Storbritannia, Tyskland, Italia og Spania. I tillegg har Østerrike bestilt 18 fly og Saudi-Arabia 72 fly. Produksjonen kom i gang for alvor i 2003
Skapt for luftkamp
Eurofighter Typhoon har sine største fortrinn i luftkamp. Det gir seg utslag i raske turn rates, overskudd av skyvekraft, og et fantastisk utsyn fra cockpit. Når det gleder evnen til å kjempe luftkamp utenfor synsvidde (BVR: Beyond-Visual-Range) har den vist seg de fleste fly overlegen. Bare F-22, som er amerikanernes ekstremt spesialiserte (og dyre) luftkampfly, leverte bedre resultater. Men produsentene har også hele tiden hatt angrep på overflatemål som et viktig kapasitetsmål for flyet. Det var en forutsetning at det var mulig å utføre kombinerte oppdrag med luft-luft og luft-bakke på samme tokt.
Produksjon over hele Europa
Produksjonen av Eurofighter er unik i forhold til annen moderne jagerflyproduksjon.
Det er fire atskilte produksjonslinjer plassert i deltagerlandene. Hver av deltagerselskapene setter sammen sine egne lands fly, men har fått ansvaret for å produsere enkeltdeler til alle de 620 flyene. Flyet er konstruert med hypermoderne materialer som karbonfiber-kompositt, glassforsterket plast, titan og aluminium.
Avanserte systemer
Eurofighter har et svært effektivt cockpitmiljø for flygeren. Alt styres av et Voice-Throttle-and-Stick system (VTAS). Stikka og throttelen har 24 fingertippknapper for sensor, våpenkontroll og andre funksjoner. Flere av systemene styres også ved hjelp pilotens stemme. All informasjon presenteres på et stort head-up-display, eller på pilotens hjelmvisir og store skjermer i cockpit.
Flyet er utstyrt med et avansert forsvarssystem med benevnelsen Defensive Aids Sub-System (DASS), Det er integrert i flyets strukturer og spiller sammen med flyets elektronikk og instrumenter. DASS sørger for beskyttelse mot alle typer trusler med full automatisk respons enten det er en eller flere trusler.
Tomotors kraftplugg
Eurofighter er den eneste av de aktuelle kandidatene som har to motorer. To motorer i seg selv gir økt sikkerhet, og i tillegg er EJ200 motorene som sitter i Eurofighter svært kraftige. Hver av dem gir 90kN (20,250lb) med etterbrenner og 60kN (13,490lb) uten. Det gir skyvekraft i lange baner og Eurofighter har da også ‘supercruise’ kapasitet, noe som betyr at det kan fly vedvarende på hastigheter over Mach 1 uten bruk av etterbrenner.
Eurofighter Typhoon tekniske data:
Mål:
• Vingespenn 10.95m
• Vinge sideforhold 2.2
• Lengde 15.96m
• Høyde 5.28m
• Vingeareal 50.0 m2
Ytelse / vekt:
• To Eurojet EJ200 turbofan motorer, som hver leverer 60kN (13,490lb) uten etterbrenner og 90kN (20,250lb) med etterbrenner
• Maksimum fart: Mach 2.0
• Rullebanekrav: 700m (2,300ft)
• Maks G +9/-3
• Tomvekt 10,995kg (24,239lb)
• Normal maks. take-off vekt 23,000kg (50,700lb)
Våpen og last:
• Innvendig montert 27mm Mauser kanon
• Total 13 utvendige opphengspunkter: fem (inkludert et egnet for fuel) under flykroppen og fire (inkludert et egnet for fuel) under hver vinge
• Fire BVRAAM delvis skjult i flykroppen
• Blanding av Beyond Visual Range Air-to-Air missiles (BVRAAM) og Short-Range Air-to-Air Missiles (SRAAM) båret utvendig
• Full rekke av Luft-til bakke våpen inkludert:
o Laserledede bomber
o Advansert anti panser våpen
o Konvensjonelle raketter
JAS 39 Gripen – en sterk utfordrer på pris og ytelse
JAS 39 Gripen er et fjerdegenerasjons multirolle jagerfly som presenteres som et rimeligere, men høyst kapabelt fly som har akkurat de kapasiteter Norge trenger. Forkortelsen JAS står for Jakt – Atakk – Spaning, og flyet er absolutt en sterk utfordrer når fremtidens flykjøp skal avgjøres.
JAS 39 Gripen er utviklet i felleskap av Saab Military Aircraft, Ericsson Microwave Systems, Volvo Aero Corporation og Celsius Aerotech.. Utviklingen startet i 1978 da den svenske regjeringen bestemte at den ville utvikle et nytt jagerfly i det nye århundret etter å ha vurdert eksisterende fly som F16 og F18. I 1996 var prøveflygingene ferdige og flyet ble satt i produksjon.
Stort utviklingspotensiale
Svenskene fremhever selv at JAS 39 Gripen bygger på ny og avansert teknologi, som gi det et meget langsiktig og høyt utviklingspotensial. Flyet gjør utstrakt bruk av karbonfiber kompositt og andre nye byggematerialer, og kombinert med de siste aerodynamiske konseptene, nye avanserte softwarekontrollerte elektronikksystemer, en gjennomprøvd motor og et fullt integrert system har svenskene laget et høykapabelt multirolle jagerfly. Luftforsvarsrollen er operativt sett høyest prioritert, men det er også lagt stor vekt på at Gripen som et integrert multirolle fly skal være effektivt mot bakke og sjømål og løse avanserte rekognoseringsoppgaver. Gripens evne til å klare forskjellige typer oppdrag er en grunnforutsetning for den operative fleksibiliteten og selve ideen bak flyet.
Gripen er konstruert for å være enkelt og sikkert å fly med lav pilotbelastning og lave driftskostnader. Produsentene fremhever at det er et lite og drivstoffeffektivt fly med forenklet vedlikehold og høy operativ tilgjengelighet. Det meste av flyets systemer er styrt av datamaskiner, og mange taktiske og tekniske forandringer kan raskt gjøres ved å fornye programvaren i flyet.
Et fly for svensker?
Gripen ble opprinnelig bygget for å tilfredsstille det svenske luftforsvarets behov, men i 1995 gjorde Saab og British Aerospace (Bae) en avtale om å markedsføre Gripen på det internasjonale markedet. Flyet ble raskt møtt med innvendinger om at det ikke var NATO-kompatibelt, men svenskene svarte med å produsere eksportvariantene JAS 39 C/D med en rekke endringer som skulle gjøre dem fullt NATO-kompatible. I 2006 nådde den første Tsjekkiske skvadronen, oppsatt med JAS 39 C/D, full NATO-operativ status. Flyene er foreløpig eksportert til Tjekkia og Ungarn, og Sør Afrika. For Norge planlegger svenskene en ny versjon Gripen N med lengre rekkevidde, større skyvekraft og større nyttelast.
Økonomi og tilgjengelighet
Økonomi, fleksibilitet og operativ tilgjengelighet er svenskenes viktigste salgsargumenter. Flyet har til nå fremstått som det rimeligste av det tre kandidatene, og mange mener vi vil få mye mer fly for pengene ved å velge JAS 39. På samme måte som for F 35 JSF er det lagt vekt på at vedlikehold og logistikk skal være så enkelt og rimelig som mulig. Gripens operative kostnader er i følge fabrikken selv 50 prosent lavere enn den nærmeste konkurrenten og det skyldes at flyet er nær dobbelt så driftssikker, bruker mindre fuel, er lettere å reparere, trenger færre personell, færre reservedeler, mindre bakkeutstyr og mindre vedlikehold. Erfaringer fra både Sverige og Tsjekkia viser at flyet har svært høy operativ tilgjengelighet.
Det som taler mot, er at fremtidige oppgraderinger kan koste mer fordi det er færre å fordele regningen på.
Norske behov
Forsvaret er ikke helt ferdig med å definere hvilke kapasiteter og egenskaper som skal vektlegges ved flykjøpet, men et prioritert designmål for Gripen har vært å løse luftforsvarsrollen. Økt russisk tilstedeværelse og markeringsbehov i nord-områdene i fremtiden kan gjøre dette til en aktuell problemstilling, og manglende avskjæringsegenskaper er påpekt som en av de største svakhetene ved JSF.
JAS 39 Gripen N tekniske data;
Mål
Lengde 14,1 m
Vingespenn 8,4 m
Høyde 4,5 m
Vingeareal 30 m2
Sporvidde 2,4 m
Vekt
Tomvekt ca 7 100 kg
Maks. ytre last fordelt på 10 oppheng 6000 kg
Maks, startvekt 16 000 kg
Ytelser
Maks, fart Mach 2
Maks fart Mach 1,2
(ved havnivå)
Rekkevidde >3 000 km
Belastning 9 G
Avgangstrekning 400 m
Landingsstrekning 500 m
Tid til 1 000 fot
<1 min
Skyvekraft: 22 000 lbs
F35 Joint Strike Fighter – en ny generasjon jagerfly
Da F35 Lightning II (JSF) tok av på rullebanen i Forth Worth for første gang 15 desember i fjor, var det i følge produsenten begynnelsen på en ny generasjon jagerfly. F35 er i følge amerikanerne det mest fleksible jagerflyet verden noensinne har sett og det er meningen det skal erstatte en hel rekke nåværende fly med høyst forskjellige bruksområder, som F-16, F/A-18, A-10 og Harrier.
F-35 JSF utvikles av amerikanske Lockheed Martin Aeronautic Company og kommer i tre versjoner. F35 A (CTOL) er den vanlige varianten beregnet for operasjon på vanlige flyplasser. F-35 B (STOVL) kan ta av på svært korte rullebaner og lande vertikalt, og varianten F35 C er beregnet på hangarskip. Det er F-35 A som er aktuell for Norge. Eksperimentelle versjoner fløy i perioden 2000 – 2001, mens den første virkelige prototypen fløy like før jul 2006. Den forberedende produksjonen er planlagt å starte i 2007, med full produksjon fra 2012
Avansert teknologi
F-35 JSF skiller seg fra andre jagerfly på en rekke områder. Et av hovedgrepene med JSF er lav synlighet på radar ved hjelp av stealth-teknologi. Amerikanernes erfaringer fra både kamp og øvelser viser at radarusynliget gir en svært stor taktisk fordel. Men det er et tveegget sverd. Siden en vesentlig del av flyets kapasitet er basert på Stealth-egenskapene, er det et spørsmål om hva som skjer når nyutviklet teknologi kanskje etterhvert gjør det mulig å oppdage flyet. Det er likevel ingen tvil om at pilotene setter stor pris på Stealth-egenskapene.
Noe av det som også skiller F-35 JSF fra tidligere fly er de avanserte sensorsystemene flyet er utstyrt med. En rekke forskjellige aktive og passive systemer med muligheter til oppdage det meste av trusler og mål er koblet sammen på en måte som danner en beskyttende sfære rundt flyet, der piloten får full oversikt over situasjonen.
F-35 JSF er utstyrt med et nyutviklet og temmelig imponerende Electrooptical Targeting System (EOTS) for måloppdagelse, målfølging og målbelysning både Luft-til-luft og Luft-til-bakke/-overflate. Produsenten har demonstrert hvordan en pilot bare ved å dreie hodet og se i riktig retning kan lese gateskilt på 70 kilometers avstand. At det var natt og skyer spilte ingen rolle.
Etterfølger til F-16?
Det er nok mange som ser F-35 JSF som den direkte etterfølgeren til F-16. Da er det viktig å huske på at F16 ble laget med den kalde krigen som bakteppe. I Europa møttes de to blokkene i et ”felles luftrom” der luftherredømme var det viktigste. Rekkevidde og utholdenhet ved målet var ikke prioriterte kapasiteter. F-16s sentrale designparametre var dogfight i det subsoniske fartsområdet, som ble gjenspeilet i skyvekraft/vekt-forholdet, svingradius, klatreevne og akselerasjon. F-16A er kanskje det mest effektive close-in-air-combat flyet som noensinne er laget.
F-35 JSF er i hovedsak designet for angrep mot bakkemål og nærstøtte for bakkeavdelinger. Med sine transsoniske vinger og et vekt/skyvekraftforhold på 1:1 mener noen militæreksperter at JSF har luftkampevner nok til å kunne forsvare seg, men ikke tilstrekkelig hvis målet er raskt å skaffe seg luftherredømme.
Riktig for Norge?
Hvilket fly Norge skal kjøpe avhenger av hva det skal brukes til. Forsvarets Forskningsinstitutt mener alle de tre kandidatene tilfredstiller de behovene Norge har satt opp. Selv sier produsenten at flyets avanserte egenskaper vil gjøre det svært effektivt i alle roller:
• Fire ganger mer effektivt enn tidligere jagerfly i air-to-air engasjementer
• Åtte ganger mer effektivt enn tidligere fly mot faste og bevegelige mål på bakken
• Tre ganger mer effektivt enn tidligere fly i etterretningsoppdrag som Intelligence Surveillance Reconnaissance (ISR)
• Tre ganger mer effektivt enn tidligere fly mot undertykking og ødeleggelse av fiendtlig luftvern (SEAD/DEAD-missions)
Totalkostnader
Hva den endelige prisen på F-35 JSF blir til syvende og sist er det ingen som vet, men det er neppe noe risikabelt veddemål å satse på at den blir vesentlig dyrere enn tidligere anslått og betydelig dyrere enn konkurrentene. Men det er ikke sikkert regnestykket er så ugunstig likevel. Et av designkriteriene for JSF er at vedlikeholdet skal være enkelt og kostnadseffektivt, og med mange produserte fly og mange å dele kostnadene for fremtidige oppdateringer på, er det ikke sikkert den totale levetidskostnaden kommer så dårlig ut likevel.
Tekniske fakta F-35 Joint Strike Fighter:
• Funksjon: Multirolle kampfly
• Produsent: Lockheed Martin Aeronautics Company, USA
• Motor: En Pratt & Witney F135 eller General Electric/Rolls Royce F136
• Skyvekraft: Maksimalt (Afterburner) 181,5 kN (40800 lbf). Normalt (Military) 104,1 kN (23400 lbf)
• Lengde: 15,6 m
• Høyde: 4,6 m
• Vingespenn: 10,7 m
• Hastighet: Mach 1,6
• Max. operasjonshøyde: ca 50000 ft
• Vekt uten last: 13,1 tonn
• Maks “take off” vekt: 30,4 tonn
• Rekkevidde: Over 590 nm (1093 km) “combat radius”
Våpen:
• Luft-til-luft. AIM-9X Sidewinder, AIM-120C AMRAAM and AIM-132
• ASRAAM vil bli implementert i utviklingsfasen
• Luft-til-bakke. En rekke presisjonsstyrte våpen i 250 - 2000 lbs klassen.
• Maskinkanon. 25mm GAU-425.