Oberstløytnat Stein Axel Borgersen (HV), har vært sjef for Agder Heimevernsdistrikt fra 1999 til 2009, og har betydelig erfaring i Heimevernet som forsvarsgren. Det er med stor sorg og bekymring jeg nå kan fastslå at Heimevernet er under full avvikling. Det begynte så bra for fem år siden når daværende generalinspektør for Heimevernet, generalmajor Brovold og Heimevernets distriktssjefer besluttet å iverksette den såkalte ”Kvalitetsreformen”.
Hensikten med den var å gi Heimevernet en ny giv ved drastisk å løfte kvaliteten på øvelsene våre, strømlinjeforme strukturen, fornye det gamle materiellet, heve kompetansenivået på alt personell, kutte vekk ressursbruk som ikke var direkte rettet mot oppbygging av operativ evne, det vil si evnen til å løse oppgavene Heimevernet har. Det ble også lagt meget stor vekt på en forsvarlig og god forvaltning av ressursene våre. Et ekstra press lå også på oss fordi Heimevernet overtok i 2002 det territorielle ansvaret når alle regimentene i landet ble nedlagt.
Alt personell, fra Heimevernets sivile råd og utvalg, fra menig til general, var kjempemotivert for oppgaven! Kvalitetsreformen ble meget godt mottatt av politikere og på det tidspunkt tilsynelatende også av daværende Forsvarssjef general Sverre Diesen. Heimevernet var svært nær ved å nå målet, men fikk seg et skudd for baugen i Forsvarsstudie 2007 som var forsvarssjefens fagmilitære anbefaling til Forsvarsdepartementets arbeid med st.prp. nr.48 (2007 – 2008). Her foreslo Diesen drastiske kutt i Heimevernet, og det fremkom ved flere anledninger også helt klart at han ønsket Heimevernet avviklet.
Nå gikk det ikke helt som Diesen anbefalte fordi politikerne ville det annerledes. For meg ser det imidlertid ut som at selv om det ikke ble som Diesen ville, så kunne han allikevel gjennomføre sin strategi ved å strupe Heimevernet på økonomi og ved til stadighet hevde at Heimevernet etter hans syn er en irrelevant organisasjon. Det ble gjort, og selv om Diesen ikke er Forsvarssjef lengre, så er ettervirkningene veldig klare: det trenes nesten ikke og signalene som er gitt fremover er meget dystre.
Det Heimevernet på få år har klart å bygge opp på dugnad er nå i ferd med å falle. Det er tragisk og det er store summer som går tapt i tillegg til at sikkerheten til det norske folk blir redusert. Vi lever i en usikker verden og Heimevernet er siste sikkerhetsskanse i landet vårt dersom vi møter en katastrofe eller ufred. I skrivende stund er Heimevernet fortsatt landsdekkende, men nå rakner det.
Det har gått sakte utfor i ca to år nå, og jeg er skuffet over at forsvarsledelsen og Forsvarsdepartementet ikke har hatt særlige bekymringer vedrørende nedadgående operativ evne. Dette er jo forsvarssektorens hovedleveranse, og burde følgelig hatt prioritet! Fokus, og dermed prioriteringene, er et annet sted tydeligvis. Det kan koste dyrt.
Jeg må nesten si at jeg har litt sympati med vår nye Forsvarssjef generalløytnant Harald Sunde og Statsråd Grete Faremo.
De kommer ikke akkurat til dekket bord, og de får en vanskelig jobb med å rette opp skuta. Selv om jeg i denne artikkelen har fokus på avviklingen av Heimevernet, så ser det ut som virkningene av st.prp. nr.48 (2007 – 2008) også i det store bildet vil strupe ressurstilgangen til Hæren vår som heller ikke får nok trening. For Hæren, som trener med mye tungt og avansert utstyr, vil dette i første rekke gå ut over sikkerheten til personellet og det er meget bekymringsfullt! Vi står altså nå overfor en situasjon der vilje til å prioritere operativ evne kombinert med en del negative virkninger fra stortingsproposisjonen slår galt ut. En del av de fagmilitære anbefalingene som ble tatt inn i proposisjonen er mildest talt underlige og etter alt å dømme svært kostbare. Det ser ut som at man ikke hadde regnet ut en del av kostnadene på forhånd og når de nå dukker opp så må man stanse eller sterkt begrense aktivitetene til de operative avdelingene i Forsvaret.
Det er videre nå naturlig å spørre om status i omstillingsregnskapet etter at proposisjonen gikk gjennom i Stortinget for nå snart to år siden. Her skulle det hentes gevinster! Hvor er de? Hvor langt har man kommet i gjennomføringen av det man har klart å få Stortinget til å vedta? Hvem fører dette regnskapet? Eksisterer det noe regnskap eller flyter dette bare ukontrollert av gårde? Hvem har oversikten? Et ikke usannsynlig, men typisk akademisk svar her vil være noe slik som: ”på lang sikt vil tiltakene være lønnsomme”. Det vil ingen tro på. Med alle omstillingene som er kjørt i de senere årene er perspektivet kun på to år fordi allerede da får neste omstilling effekt, jamfør fire års planperioder der utredningene starter to år før selve planperioden begynner.
Det er betryggende at Riksrevisjonen i fjor veldig klart i sin rapport pekte på at den operative evnen i Forsvaret i en lengre periode har vært og er fortsatt nedadgående. Det leveres ikke i henhold til intensjonene. Dette har med lederskap å gjøre. Fokus og ressurser må dreies mot kjerneoppgavene til Forsvaret og da må alle våre operative avdelinger settes i stand til å gjøre det Stortinget har bestemt at de skal gjøre. Vi kan ikke vente i noen år og så skal vi løfte oss igjen. Da er det for sent. Det må handles nå! Og, for ordens skyld, en sammenslåing av Heimevernet og Hæren vil være et gedigent feilgrep. Man vil ødelegge to meget gode merkevarer og i tillegg skape enda mer uro i omstillingen, uten å oppnå mer effektiv drift eller økonomisk gevinst.
Oberstløytnant Stein Axel Borgersen