Er du blant dem som undrer deg over hvorfor svære militære transportfly ofte dundrer lavt over hustakene i Oslo, er svaret at 335-skvadronen på Gardermoen er midt inne i innfasingsprogrammet for sine nye Super Hercules (C130J-30). Lav flyvning er blant de mange oppgaver som skal mestres.
Den gode nyheten er at iherdig trening har gjort skvadronen begrenset operativ fra august i år. Fire besetninger kan nå foreta alle typer kortvarige oppdrag, inklusivt oppdrag til trusselområder som for eksempel Tsjad og til våre styrker i Afghanistan.
-Hvis lærekurven utvikler seg normalt er 335-skvadronen og den understøttende vedlikeholdsavdeling fullt operativ 1. januar 2012, opplyser sjefen for 135. luftving, oberst Diederik Willem Kolff.
Fullbooket
De to første maskinene, Frigg, og Idunn, kom fra Lockheed Martins fabrikker i 2009.
De to søstrene, Nanna og Siv, landet i sommer og ble døpt av forsvarsminister Faremo i august. Alle har et fullbooket program med korte oppdrag der mannskapet prøver å gjøre ”alt” innen komprimert tid. Å lære gamle sirkushester nye ferdigheter er ikke gjort i en håndvending. Nesten hver dag tar man av med kurs for Rena der det trenes på å slippe tunge ting ned i fallskjerm – nærmere bestemt containere som er fylt med 1 tonn vann. Etterpå tømmes vannet og containerne kjøres tilbake til Gardermoen.
Dessuten trener spesialstyrker, kystjegere og fallskjermsoldater med flyene, mens forsyninger begynner å bli fraktet til Nord Norge og til Jan Mayen. I USA deltar skvadronens fly i Advanced Air Lift Tactical Training Course der det landes på korte rullebaner og substandard flyplasser. Senere i år skal skvadronen konsentrere seg på flyging med ”night vision googles”.
Mens seks av de gamle utslitte Herculesflyene, som ble satt på bakken i 2008, bare kunne frakte 6 tonn forsyninger, hadde forbud mot å delta i taktiske operasjoner på slutten og stod i økende grad på verksted, er arvtagerne pigg til tusen. Blant annet øker fraktmengden til 21 tonn. Luftforsvaret kan gjøre ting med de nye maskinene som ville vært utenkelig med de gamle Hercules, som eksempelvis å foreta nattlanding på en helt mørklagt flyplass og lasting og lossing i stummende mørke. Eller plassere lasten bakerst ved lasteluken, lande raskt, stoppe og ta av enda raskere slik at lasten faller ut av seg selv. Nye milepæler passeres med jevne mellomrom.
PADS og selvforsvar
Og med PADS (Precision Airdrops System) installert om noen år kan flyene droppe GPS-styrt last med større presisjon enn før, også om natten. GPS styrer fallskjermene rett mot målet og kan derved gi presis hjelp til omringede soldater uten å risikere at mesteparten av droppet havner hos fienden.
USA bruker systemet med stort hell i Afghanistan. PADS vil med andre ord bety en vesentlig styrking av kapasiteten.
Flyenes selvforsvar er betydelig utvidet og omfatter nye ”flares”, chaff og radar som varsler innkommende missiler mens drivstofftankene har flammehemmende skum.
I tillegg er mannskapsområdene beskyttet med kevlar pansring.
-Kombinasjonen av de nevnte kapasitetene gjør at Super Hercules er noe helt annet enn en ”SAS-cargomaskin” med lasterampe bak, smiler Kolff.
Taktisk fly
Men det er også begrensninger. Oberst Diederik Kolff presiserer at å fly forsyninger til de norske styrkene i Afghanistan ikke normalt blir blant de nye oppgaver:
–Super Hercules er et taktisk transportfly, og er ikke ment for strategiske avstander.
Selv om det har en rekkevidde på 4.400 km med last (6.850 km uten last) har det ikke jetmotorer og marsjhastigheten er på under 700 km/t.
Flaskehals
Utdanningen er blitt en flaskehals av en spesiell grunn. Som følge av at europeiske Airbus A400 er blitt forsinket, har mange utenlandske kunder valgt Lockheed Martins Super Hercules i stedet. Også US Air Force har bestilt flere fly. Selv om LM har økt produksjonskapasiteten med 30-40 prosent, har ikke utdanningskapasiteten holdt følge. Av den grunn har utdanningen av det norske 335-personellet blitt lagt til forskjellige steder. Dette gjelder piloter, lastemestre og teknikere som er blitt spredt mellom Little Rock Air Force Base i Arkansas, Lockheed Martin, Gardermoen samt på simulator i Pisa. Støtten fra amerikanerne er gjennomgående fin. I skrivende stund mangler 30 prosent av teknisk og operativt personell komplett utdanning, men innen april 2011 skal imidlertid alle i skvadronen og hos vedlikeholdsavdelingen ha sine sertifikater i lommen. Totalt vil 140 menn og kvinner betjene Luftforsvarets nye arbeidshester.
Men det er også et element av usikkerhet i beregningene:
-Hvis Forsvarets ledelse skulle deployere skvadronen internasjonalt i oppbyggingsfasen, er jeg usikker på hva utfallet vil bli for timeplanene for styrkeoppbyggingen. Men jeg erkjenner at det kan bli operasjoner vi ikke kan komme utenom, sier luftvingsjefen.
Det er også andre usikkerhetsfaktorer i bildet. To ganger skulle Offisersbladet bli med på turer for å erfare hvordan droppene arter seg i praksis. Men første gang ble turen kansellert som følge av tett tåke over Rena.
Andre gang satte tekniske problemer med ”Siv” bom for avgangen.
Tekst og foto: Tor Husby