Hvordan vurderer GIH situasjonen for Hæren med utgangspunkt i de rammer/ forutsetninger som er kjent? Uavhengig av budsjettforslag og ressursdialoger er det noe som ikke forandrer seg i Hæren:
Hæren er først og fremst mennesker, der den enkelte soldat står i sentrum. Vi samarbeider tett, både med hverandre og med de vi jobber sammen med, både nasjonalt og internasjonalt. Krevende utdanning og trening stiller krav til den enkelte. Et slikt samarbeid mellom mennesker skaper relasjoner, og min erfaring er at det er disse relasjonene som gjør at norske soldater oppnår så gode resultater i operasjoner.
Jeg er derfor stolt av den innsats soldater i Hæren gjør hver dag, både nasjonalt og under operasjoner i utlandet.
Det er imidlertid ikke nok at jeg som Generalinspektør for Hæren er stolt av mine soldater. ”Det skulle vel bare mangle”, er det sannsynligvis fristende for en kritiker å si.
Det er derfor jeg er opptatt av at debatten om yrket som soldat skal være tilstede i samfunnet. Jeg har, siden jeg startet i stillingen i april 2009, oppfordret til åpenhet omkring Hærens virksomhet.
Det er derfor svært gledelig å se at flere soldater og befal har engasjert seg, og eksponert seg i media, de siste måneder. Jeg setter stor pris på at de som tjenestegjør i Hæren er villig til å dele sine erfaringer med andre. Det er den beste måten å skape forståelse for yrket vårt, og hva det krever av både menneskelige egenskaper og ikke minst økonomiske ressurser for å løse krevende oppdrag.
En kraftig satsning på brigadekommandoen er gledelig.
Satsningen på brigaden som samvirkesystem er avgjørende for å utvikle og beholde kompetansen til å utføre krevende operasjoner i hele konfliktspekteret. Det er det nivået der alle våpen og troppearter blir gitt muligheten til å virke sammen, med store krav til profesjonalitet, sikkerhet og lederskap.
Det er også et nivå som gjør det mulig å samtrene med andre nasjoner i Norge.
Ett eksempel er skarpskyting med nederlandske avdelinger høsten 2009 i Norge. Det gir økte utfordringer og økt kompetanse for begge parter. Erfaringen har vist oss at tjeneste i denne samvirkeskolen, med støtte fra Hærens våpenskole, er den beste forutsetning for å stille gode nok avdelinger til Afghanistan.
Utfordringer
Det er imidlertid noen utfordringer som ligger foran oss. Det er nå alment kjent, og politisk akseptert, at Hærens størrelse er for liten. Jeg er derfor glad for å se at det foreligger en ambisjon om å styrke Hæren i årene fremover. Jeg registrerer imidlertid at et svært stramt driftsbudsjett er en realitet i 2010. Jeg gjør derfor det som er mulig innenfor interneffektivisering for å sikre at mest mulig av tildelte midler går til ammunisjon, drivstoff og øving.
Årsverksøkningen har nå stoppet opp, og vi må derfor i 2011 ta igjen etterslepet fra 2010 i tillegg til å øke i henhold til plan.
En organisasjon som setter mennesket i sentrum, slik Hæren gjør, må kunne tilby tilfredsstillende utviklingsmuligheter hver dag. Uttrykket ”unntaksår” er et begrep jeg har sluttet å bruke. For en vernepliktig med ett års tjeneste er det liten trøst å hente i at nettopp hans år ble et såkalt unntaksår, der økonomien ikke ga rom for nok øvelser. Det samme gjelder for en sersjant med ett års plikttjeneste.
En forutsetning for å styrke Hæren er derfor at de som til enhver tid tjenestegjør hos oss, oppfatter at virksomheten er prioritert på en slik måte at de settes i stand til å løse sine oppdrag, enten det er nasjonalt eller under tjeneste i operasjoner i utlandet. Forutsatt at Hæren fortsatt skal løse krevende oppgaver både nasjonalt og ute er en styrking av antall årsverk derfor vesentlig, men ikke tilstrekkelig. Mitt ansvar er derfor å fylle Hærens årsverk med innhold i form av tilstrekkelig øvingsaktivitet og riktig type materiell. Det vil på sikt videreutvikle Hæren, med rekruttering av kvalifisert personell og tilstrekkelig aktivitet.
Det politiske ansvaret er å sikre at det er en sammenheng mellom de ambisjoner som blir fastsatt for Hæren og viljen til å følge opp med økonomiske tildelinger i det enkelte budsjettår. Da blir det en sammenheng mellom planer og virkelighet som er mulig å forstå for de som har valgt å tjenestegjøre hos oss.
Vurdering av vår fremtidige hær:
Jeg er satt til å videreutvikle en Hær som har sin historie tilbake fra 1628. Det kan på mange måter sammenlignes med en slektsgård, der min målsetting er å gi fra meg en Hær i bedre forfatning enn når jeg overtok. Jeg er overbevist om at vår fremtidige hær fortsatt vil ha mennesket i sentrum. Hær-familien vil bli større, for å klare å løse krevende oppdrag over lengre tid. Betydningen av soldater som løser oppdrag på bakken vil vokse, fordi soldater er i stand til å kommunisere med parter i en konflikt, samtidig som de er trent til å kunne bruke makt om nødvendig.
Spesialiserte og svært godt trente soldater vil kreve tilsvarende godt lederskap. Det vil fremtvinge et behov for et spesialistbefalkorps, som må gis mulighet til å utvikle seg både karrieremessig og lønnsmessig.
Yrket som soldat vil stige i anseelse, fordi befolkningen vil få økt innsikt i hvilken krevende jobb man løser på nasjonens vegne. Behovet for en god ivaretagelse av våre soldater etter endt tjeneste vil øke, fordi kompleksiteten i de oppdrag de blir satt til å løse, øker. Taktisk samvirke, fleksibilitet og størrelse vil fortsatt være viktige faktorer i vår fremtidige hær.
Basert på militærfaglige råd er det de politiske beslutninger som avgjør hvilken Hær vi vil få, der jeg skal gjøre det som er mulig innenfor de rammer jeg blir gitt.
Generalmajor Per Sverre Opedal