Kongsberg: Joint Strike Missile er i farta. At arbeidet med det nye missilet til F-35 bygger på forgjengeren Naval Strike Missile til Marinen gir klare fordeler for kvalitet og ytelser mens risikoen er lavere. JSM og NSM vil gjensidig befrukte hverandre.
SM vil være klart når Norge får de nye kampflyene, lover sjefen for Kongsberg Defence & Systems, (KDS) Harald Ånnestad.
Med en slik teknologisk startplattform trenger man dermed ikke tenke helt nytt. I tillegg arbeider 150 av ingeniørene som var med på å utvikle sjømålsmissilet med Joint Strike Missile. Utgangspunktet til å lage et nytt missil bør derved være det beste. De to nye missilene har fått de ypperste stealth, -og aerodynamiske egenskaper og representerer en helt ny generasjon av denne type missiler i verden. Trinn 1 i JSM utviklingsarbeid, som nå er tilbakelagt, gjaldt å beholde disse egenskapene når man forandret formen slik at det kan få plass i bomberommet på kampflyet.
JSM blir ca en halv meter lengre og litt smalere enn NSM. Samtidig skal det bli plass til AMRAAM-missiler på innsidene av dørene.
Kravene til den nye formen ble et nytt viktig parameter.
- Men det var ikke bare å klemme og strekke litt her og der, smiler Pål Bratlie, som er ansvarlig for missilsystemene i KDA.
Lengre rekkevidde
Arbeidet med å komme frem til JSMs utvendige form tok lang tid og krevde måneder med databeregninger og utallige timer i vindtuneller i USA, Sverige og Storbritannia med diverse former og plasseringer på vingene. Andre synlige forskjeller er at luftinntaket flyttes fra undersiden til hver side av missilkroppen. Økt lengde betyr større brennstofftanker og lengre rekkevidde - til offisielt 150 nautiske mil. Neste generasjons computer om bord er nødvendig på grunn av større krav til prosesserings- og analysekapasitet. Men fortsatt befinner computeren seg på prototype-nivå. Mens sjømålsmissilet skytes ut, skal JSM slippes ned fra F-35. Her jobbes det med mange konsepter for at det skal tåle den brå overgangen fra opp til 50 graders varme inne i flyet til det samme minus på utsiden.
Krigshodet blir det samme som for sjømålsmissilet. Men det vil, som for NSM, bli mulig å skifte til forskjellige krigshoder. I tillegg til de to JSM inne i flykroppen kan ytterligere fire henges under vingene. Men da går det ut over stealth-egenskapene til F-35. JSM bygges for å ta ut sterkt forsvarte fartøy og landmål som radarer og luftvern i tillegg til sjømål. Det var i mars 2009 at KDS underskrev en kontrakt på 166 mill med FLO for Trinn 1.
Trinn 2
-Vi har gjort alle systembeslutninger og eliminert risikoelementene og vi er i full sving med Trinn 2, som skal være ferdig medio 2013 (Critical Design Review). Da kan vi starte integrasjonen på flyene. Målet er å foreta det første JSM-dropp fra en F-35 i 2015, opplyser Ånnestad entusiastisk. JSM utvikles ikke bare for Norge, men for flere av partnerlandene i prosjektet: USA, Storbritannia, Australia, Canada og Italia. USA skal alene ha 2.400 fly. Kongsbergs komposittfabrikk som leverer deler til flyene, er dimensjonert til å produsere til 2.600 fly. Tar man med land utenfor F-35 alliansen, kan man ende med nærmere 3.000 fly.
-Selv med en kraftig reduksjon i bestillingene vil F-35 bli verdens mest solgte fly fremover. Og alle skal strutte av JSMmissiler fra Kongsberg! JSM blir et eventyr som vil vare i mange tiår fremover. Det er ingen grunn til at vi ikke i 2060 fortsatt skal ha god aktivitet rundt JSM. Se på Penguin som Kongsberg startet å produsere i 1970. Ennå er 50-100 mann sysselsatt i nyproduksjon av den. I år leverer vi for eksempel nye tredje generasjons Penguiner til Tyrkia, som har vært kunde siden 1973, og til Brasil som er en ny kunde, sier Harald Ånnestad.
Hvorfor har ikke USA utviklet et missil for F-35?
-Amerikansk missilindustri er sterk, men det fins ingen amerikanske missiler med tilsvarende ytelser som vårt JSM. Det helt avgjørende er at norske myndigheter har støttet oss svært godt, slik at jagerflymissilet, komposittdeler samt Apex ammunisjon fra Nammo, blir det norske bidraget i F-35. Uten denne støtten ville amerikansk industri ha utviklet missilet selv. Ånnestad opplyser at USA kjører en analyse av alternativer og har sendt ut en forespørsel om informasjon til amerikanske bedrifter og KDS – ikke bare for JSM, men også for sjømålsmissilet! Bakgrunnen er at USA har kansellert oppgraderingen av sitt gamle sjømålsmissil Harpoon.
I Aftenposten skrives det stadig at Joint Strike Fighter F-35 blir dyrere for Norge hver gang Lockheed Martin starter mer utviklingsarbeider?
-Dette er rav ruskende galt. Enten følger Aftenposten ikke med, eller så feilinformerer han bevisst. USA tar selv ekstraregningen for ytterligere utviklingsarbeider. Norge er partner og har betalt rundt 1 milliard kroner til utviklingen av kampflyet (ca 2 prosent av totalen). Ikke en krone ut over dette. Vi er ikke bekymret over totalprogrammet. Derimot hvis Norge hadde valgt JAS Gripen kunne vi ha kommet ut å kjøre. Nå diskuteres det om å legge ned produksjonen. I så fall kunne Norge ha sittet igjen med 50 prosent av regningen og 100 prosent av alle fremtidige oppgraderinger til NATO-standard, mener Harald Ånnestad.
Et nasjonalt prosjekt
Det var lagarbeidet med Forsvaret, Forsvarsdepartementet og FFI som la grunnlaget for JSM. Kongsberg kunne ikke ha gjort dette alene, og vi er svært fornøyd med å gjennomføre dette nasjonale prosjektet, fremhever Harald Ånnestad. Bakgrunnen for JSM-prosjektet var at ingeniører som jobbet med sjømålsmissilet i 2004 laget en studie der det ble konkludert at det var gode muligheter for at et nytt missil basert på NSM kunne passe inn i bomberommet på Joint Strike Fighter. Etter å ha sett hvordan missilet oppførte seg under utskytingstestene følte de seg helt trygg på at det ville få overlegne ytelser og at de kunne være av interesse for Lockheed Martin. Etter at en amerikansk admiral hadde vært til stede under en testskyting fra California i 2007 der missilet bl.a. 
demonstrerte sine egenskaper ved å fly over land for å maskere sitt angrep på et målskip sa han: ”That will change naval war forever!” USA fulgte godt med på testfyringene fra California og fikk graderte målinger .
Flere fartøyer lå ved testområdet, men det var ikke fiskebåter. JSM åpner i likhet med sjømålsmissilet også for internasjonal medvirkning. Motoren, GPS og datalink kjøpes fra USA, krigshodet fra Tyskland (men kan flyttes til NAMMO), mens søkeren og datamaskinen blir norsk. Komposittmaterialet lages av Kongsberg selv. I alt gir prosjektet allerede arbeid til 200 arbeidsplasser i Norge.
KDS har samarbeid med en rekke norske underleverandører og gir dermed dem et godt teknologisk løft.
JSM:Forsvarsdepartementet vurderer Trinn 2
-Trinn 2 er under behandling i Forsvarsdepartementet.
Det er et omfattende og komplisert prosjekt der det skal tas stilling til om missilet skal utvikles videre. Dette krever selvsagt grundig saksbehandling. Jeg ønsker ikke nå å forskuttere når den er ferdig, opplyser statssekretær Roger Ingebrigtsen.
’Kostnadsrammen for Trinn 1 var på ca. 260 mill. kroner. Hvor mange F-35 treningfly skal kjøpes og når?
-Innen utgangen av 2011 tar Regjeringen sikte på å innhente fullmakt fra Stortinget for å anskaffe inntil fire treningsfly med leveranse fra 2016. Eventuelle ytterligere forsinkelser i det amerikanske flernasjonale F-35 programmet med konsekvenser for den norske anskaffelsen vil kunne påvirke tidspunktet for fremleggelsen for Stortinget, svarer han.
Til Stortinget i 2012
Statssekretær Ingebrigtsen opplyser at Regjeringen tar videre sikte på å legge frem helheten i anskaffelsesplanen, herunder antall fly, lokalisering av dem, industriutviklingsprosjekter, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger for Stortinget i vårsesjonen 2012. Regjeringen legger stor vekt på etableringen av industrisamarbeid ved kampflykjøpet. Den har den samme ambisjon for industriell deltagelse i F-35 programmet som for andre forsvarsanskaffelser der målet er å sikre nasjonal verdiskapning som er like store som anskaffelseskostnadene. Det er lagt opp til en systematisk oppfølging av industriplanen knyttet til F-35 og mulige norske leveranser.
-Ett av systemene som vi følger særskilt i denne sammenheng er utvikling og mulig integrering av JSM, sier statssekretæren.
Tekst og foto: Tor Husby