Trondenes: De maritime kapasiteter skulle være Kystjegerkommandoens hovedoppgave.
Men som mange vet har spesialoppgaver i Afghanistan sysselsatt halvparten av styrken i fem år. Resultatet er at det maritime har ligget litt i dvale og blitt en utfordring å holde ved like. Nå skal ørkenstøvet blåses vekk og de maritime ferdigheter blankpusses igjen.
Hver høst og vinter skal kystjegerne igjen vise at de behersker kystsonen som sin egen bukselomme.
Høsten 2009 gikk for alvor startskuddet. Da trente de først med Marinen under øvelse Flotex og gjenopptok det gode samarbeidet med fartøyene, Minerydderkommandoen (MDK) og Taktisk båtskvadron (TBS).
Kystjegerne rekognoserte i trange farvann og havner, bekjempet trusler på land og ryddet objekter under vann. For første gang øvet man dessuten fredelig bording av et lasteskip som nytt bidrag til de maritime kapasiteter.
-Målet er å gå høyere på skalaen, men uten å gå spesialstyrkene i næringen. Vi har imidlertid profesjonelt forhold til marinejegerne, sier sjefen for Kystjegerkommandoen, kommandørkaptein Jon Ivar Kjellin.
Han venter spent på å innlede samarbeid med ”Skjold”-klassen, så snart fartøyene overleveres til Marinen, og med de nye fregattene. KJK ønsker klart flere maritime oppgaver a la ”Atalanta”-aksjonen utenfor Somalia i 2009. Den gang ble spesialstyrkene brukt fra KNM ”Fridjof Nansen”. Men hvis de ikke er klar ved neste INTSOPS er Kystjegerkommandoen rede, forsikrer han.
For å vise hvor de kommer fra har gutta som opererer i Afghanistan for sikkerhets skyld gitt kjøretøyene marinenavn.
Underlagt britene
Også under Cold Response i vinter fikk de tre norske enhetene trent sine maritime ferdigheter sammen med britene. Det nye var at de ble underlagt den britiske amfibiestyrken 3. Commando Brigade som pre landing force. Samtidig fikk kystjegerne kommandoen over britenes Brigade Reconnaissance Force. Styrken var til sammen på 250 mann, derav 80 briter.
Med andre ord ”russiske dukker” i en norskbritisk versjon. Enheten fikk ansvaret for all rekognosering før landsettingen av den britiske amfibiestyrken på over 3.000 mann i Vestfjorden.
Det amfibiske konseptet bygger på to styrkeenheter, Advanced force, som jobber lenger fremme, og Pre landing force i forkant av selv landsettingen.
Kystjegerne behersker begge deler. Mens briter og nederlendere har fjernet de organisk tilknyttede spesialstyrkene fra amfibiestyrken, fyller KJK mye av dette hullet. KJK og den konvensjonelle delen av Marinens jegervåpen har kapasiteter som de britiske og nederlandske amfibiestyrker bare kan drømme om.
Misunnelsen knytter seg særlig til bruken av stridsbåtene, sambandskapasiteten, patrulje,- EOD-og IEDD-ferdighetene.
-Dette er nøkkelkapasiteter som vi selger til utlendingene, og vi fikk meget positiv oppmerksomhet fra britiske admiraler som inspiserte oss utenfor Lødingen. Etter øvelsen fikk jeg personlig takkebrev fra general Buster Howes som ønsket mer norsk innsats av samme sorten, sier Kjellin.
Nattarbeid
Kystjegerne er vant til å være multifunksjonelle og kan deployere alt fra små enheter til hele avdelinger.
Britene derimot har svært spesialiserte lag. Det Kystjegerkommandoen kan gjøre med ett lag, må britene stille en hel tropp.
Og det kystjegerne gjør, gjør de om natten! Bilder ble tatt nattestid og mailet til britene sammen med all mulig relevant annen informasjon. Det ble satt inn stridsbåter, minedykkere, gummibåter pluss britiske helikoptre som samlet laget ”produkter” som alle om bord i det britiske moderfartøyet HMS ”Albion” hevet øyenbrynene over. Ikke minst interessant var at styrken opererte under effektive 50 kuldegrader, vindstyrken tatt i betraktning. Kjellin går ut fra at man skal videreføre tilsvarende øvingsoppsett som i Vestfjorden hver gang briter og nederlendere deltar på vinterøvelser.
Kystjegerne øver alltid sammen med HMS ”Albion” når det kommer nordover.
En annen like populær maritim partner er det nederlandske ”Johan de Witt”. Begge skip er av samme type kombinerte helikopter/troppetransportskip og har plass til seks stridsbåter i en dokk bakerst.
Haiti
Marinens jegervåpen tenker ikke bare angrep og forsvar. Under jordskjelvkatastrofen i Haiti i januar fikk man forespørsel fra Forsvarets ledelse om de kunne stille med styrker. KJK, minedykkerne, og Taktisk båtskvadron tilbød medisinsk kompetanse, bidrag til sikkerhetsoperasjoner, assistanse til havnekontroll og andre ting.
-Vi gjorde alt klart til å dra over på en ukes varsel med alle som ikke var i Afghanistan.
Men avmarsjsignalet kom ikke.
Da vulkanasken fra Island stengte det norske luftrommet i slutten av april opprettet KJK og Taktisk båtskvadron en ambulanseenhet med fire stridsbåter, derav to ambulansebåter, med besetninger, sykepleiere og leger som var klar til å rykke ut på kort varsel fra Kystvaktbasen på Sortland.
Når det gjelder fremtiden har Forsvarssjefen bedyret at Kystjegerkommandoen skal få mer personell. Men løftet er ennå ikke kvantifisert. Vi trenger å være mer robuste i antall for å levere det vi blir spurt om, mener KJK-sjefen på Trondenes.
Tekst: Tor Husby
Foto: Kystjegerkommandoen