Hva hvis Norge utplasserte luftvernsystemet NASAMS på Ekebergsletta til forsvar av hovedstaden i forbindelse med Nobelprisutdelingen?
Kanskje ikke et aktuelt scenario i disse dager, men en særdeles interessant diskusjon i forhold til bruk av militære kapasiteter til samfunnssikkerhet.
Luftvernets legitimitet og kjerneegenskaper.
Luftvern finner først og fremst sin legitimitet innenfor en nasjons grunnleggende behov for suverenitetshevdelse og forsvar, på lik linje med luftovervåkning, air policing, kystvakt og heimevern. Men vi vet også at luftvern er en etterspurt kapasitet i internasjonale operasjoner pga sine gode egenskaper mot et bredt spekter av trusler, og evnen til å integrere seg med og utfylle andre systemer. Luftvernets kjerneegenskaper er først og fremst: Høy beredskap over lang tid Lav bemanning Høy skuddtakt Kort reaksjonstid.
Utviklingen av NASAMS
Det norskutviklede missilsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System), har gjennomgått et omfattende ”mid-life update”(MLU) program, og står frem som verdens beste system i denne klassen. Systemet har blitt betydelig mer mobilt ved at våpensystemets komponenter fraktes med lettere kjøretøy, samtidig som integrasjonen av GPS gjør systemet klart til skudd hurtigere i felt. Systemets radar er oppgradert med mye ny funksjonalitet og med bedre rekkevidde også mot små mål som kryssermissiler, UAV osv. I tillegg har systemet fått full integrasjon mot ”Link 16” slik at NASAMS nå blir en viktig del av det nasjonale bakkenettet. Med ny elektrooptisk sensor med laser avstandsmåler har NASAMS fått en meget anvendelig IR sensor som også kan nyttes for andre formål enn tradisjonell luftmålsbekjempning.
MLU-programmet har også gjort systemet mer attraktivt for andre nasjoner. Nederland har nå anskaffet to ildenheter for sitt ”Future GBAD System” (FGBADS), og Finland har NASAMS som ett av to alternativer for deres nye system. Vi vet også at når USA skulle anskaffe et egnet system for forsvar av Washington DC, valgte de NASAMS i stede for å utvikle noe selv.
Et større brukermiljø gir et godt grunnlag for flernasjonalt samarbeid om drift, vedlikehold og levetidsprogrammer slik vi kjenner det fra F-16 gjennom ”Multi National Fighter Program” (MNFP).
Luftforsvaret har tatt et initiativ til et tilsvarende samarbeid gjennom NAMSA (NATO Maintenance and Supply Agency).
Den moderne lufttrussel
Fra å ofte bli oppfattet som en relikvie fra den kalde krigen, hvor massive flyangrep var den eneste sannsynlige trussel, har også luftvernsystemene utviklet seg til å kunne møte nye og mer moderne trusler. Før var selve luftplattformen den sannsynlige trusselen, mens trenden nå peker mer mot plattformenes våpen. Missiler, raketter, styrte våpen og UAV er kanskje de mest fremtredende ved siden av tradisjonelle trusler som fly og helikopter, men i den siste tiden har også artilleri og bombekasterild (sammen med mer hjemmelagde raketter – benevnt Rockets, Artillery & Mortar – RAM) utgjort en stadig større trussel særlig for sivil og militær infrastruktur i konfliktområder (såkalt critical infrastructure protection - CIP). Enkelte systemer har kapasitet til å skyte ned disse, men dette er svært kostbare systemer, andre derimot har konsentrert seg om evnen til å varsle om innkommende trusler mot det forsvarte objektet. Her benyttes både passive og aktive sensorer, gjerne sammen med akustiske midler. Erfaringene viser at selv de enkleste systemene redder liv, ved at personellet blir varslet og får tid til å løpe i dekning. Det vesentlige her er at trusselen utvikler seg, eller gjør seg til kjenne i andre former, og da kan ikke nasjonene la være å utvikle sine luftvernsystemer tilsvarende. Samtidig er styrkebeskyttelse i internasjonale operasjoner særdeles viktig, tap av liv er like uakseptabelt i dag (om enn ventet). Flere nasjoner utvikler nå sine systemer til å håndtere den nye trusselen.
Laserkrig
De mer futuristiske løsningene er systemer som baserer seg på bruk av direktiv høyenergi som laser eller bølgeteknologi.
USA og Israel er to nasjoner som har hatt ulike utviklingsprogram gående innenfor dette segmentet, men også andre land ser i den retningen når det gjelder mer langsiktig utvikling av luftvernsystemer. Systemene går under betegnelsen ”Directed Energy Weapons” (DEW) og favner som nevnt både laser og bølgeteknologi. DEW systemene krever store kraftkilder for å produsere tilstrekkelig strøm, for igjen å kunne levere nok energi på målet for å løse oppdraget.
Samtidig som DEW systemene er svært påvirket av værforholdene (luftfuktighet, skyer etc – ”if you see it you can kill it”). Av systemer som har vist gode testresultater er Theater High Energy Laser, det amerikanske prosjektet Airborne Laser med Boeing 747 som plattform og mindre dødelige våpen basert på bølgeteknologi for bruk i massetjeneste eller tilsvarende (såkalte Active Denial Systems – ADS).
NASAMS som referansesystem
Under en luftvernkonferanse i Berlin i september i 2008, orienterte Polen om landets omfattende utviklingsprogram innenfor luftvern. Som relativt nytt NATOmedlem skal nasjonen erstatte tilårskomne luftvernsystemer fra Sovjet-tiden, som spenner fra kortholds- til langtrekkende luftvernsystemer. I prosessen med å utvikle systemkrav til deres nye program har Polen benyttet NASAMS som referansesystem.
Dette er virkelig en fjær i hatten til både det norske Luftforsvaret og norsk industri.
De fremtidige luftvernsystemene må kunne settes sammen tilpasset oppdraget (modulbasert), være nettverksbaserte for å kunne utveksle måldata med andre systemer og ha komplementære egenskaper slik at systemene utfyller hverandre når det gjelder rekkevidde og trusler i såkalt ”layered defence”. Polen har foreløpig ikke valgt nye systemer til erstatning for de gamle, men er i starten av en langsiktig prosess.
Military Operations Other Than War – MOOTW
På den konferansen i Berlin bidro alpelandet Sveits med en særdeles interessant orientering om bruk av nasjonens luftvernsystemer i forbindelse med beskyttelse av vitale nasjonale objekter.
Dette har mer eller mindre blitt en standard i landet som kanskje er mest kjent for finans og sjokolade. Under ”World Economic Forum”, etablerte sveitsisk luftvern en flyforbudssone over Davos under hele arrangementet. Nasjonen har også etablert engasjementsregler for situasjoner der lufttrafikk ikke forholder seg til de gjeldende bestemmelsene. Avgjørelsesmyndigheten er tillagt nasjonens øverste myndigheter, men det var interessant å høre hvor godt dette er innarbeidet i det militære kommandosystemet også.
Andre nasjoner har også benyttet seg av egne luftvernsystemer i tilsvarende oppdrag, som for eksempel grekerne med sitt Patriot-luftvern under Aten-OL i 2004, amerikanernes bruk av NASAMS til forsvar av Washington DC, og utplasseringen av kinesisk luftvern i forbindelse med sommer- OL i Beijing. Det norske Luftforsvaret har også tilbudt vårt eget system NASAMS i liknende oppdrag, men det har foreløpig ikke kommet til utførelse. Det er interessant å spørre hvorvidt det norske samfunnet ville følt økt beskyttelse eller oppfattet det som truende om Norge utplasserte luftvernmissiler på Ekebergsletta i Oslo under Nobelprisutdelingen. Til sammenlikning anser jeg det som selvsagt at den norske befolkningen føler økt beskyttelse og sikkerhet når våre eminente F-16 kampfly flyr ut og identifiserer ikkevestlige fly i våre interesseområder.
Forsvar mot langtrekkende ballistiske rakettsystemer
Debatten rundt det amerikanske rakettskjoldet i Europa har ennå ikke lagt seg, og Israel oppfatter trusselen fra langtrekkende ballistiske systemer som høyst relevant. Den iranske presidentens trussel om å utradere Israel kan nok ha vært en medvirkende årsak. Samtidig opplever flere nasjoner at økt militær aktivitet i Russland minner dem på at en stormakt med ambisjoner om å påvirke den internasjonale agenda (på lik linje med USA, Storbritannia og Frankrike m fl) må tas på alvor. Konflikter stater i mellom har også blitt aktuelt igjen etter Georgiakonflikten.
Konflikten fortalte oss at en stormakt har evne til å påføre såpass mye skade på motstanderens militære og sivile infrastruktur, at de ikke evner å kjempe i mot. Og hvis stormakten, eller angriperen, ikke møter relevant motstand – som f eks fra et potent luftvernsystem – kan strategiske og taktiske flyangrep gjennomføres mer eller mindre uforhindret.
På konferansen i Berlin trakk Bruce Jones, sikkerhetsrådgiver for det britiske forsvarsdepartementet, på en fremragende måte frem denne konflikten som et eksempel på at vi ikke må glemme de tradisjonelle militære konfliktene. Selv om mye fokus i dag ligger på interne konflikter med internasjonal tilstedeværelse og stort innslag av opprørsgrupper som forsynes utenfra. Norge må også sikre seg en relevant og troverdig evne til å forsvare norsk territorium når det kreves.
Det betyr at de militære kapasitetene må være tilpasset en balansert trussel og et bredt scenariospekter, og moderniseres fortløpende for å opprettholde evnen i takt med utviklingen. Det betyr ikke mengde i form av flere tropper og avdelinger, men først og fremst i form av moderne kapasiteter med evne til å påføre en evt angriper tap.
Husbrannforsikring for folket
Luftvern er kanskje ikke på alles lepper for tiden, men det er viktig å ha i mente hvilke kapasiteter som kan bli etterspurt.
Ikke bare i rene militære operasjoner, men også til beskyttelse av befolkningen og den sivile infrastrukturen. Når Norge nå skal anskaffe nye kampfly til erstatning for F-16, er det helt vesentlig at vi har et moderne luftvernsystem som kan beskytte kampflyene på de basene flyene skal operere ut fra. Eller beskytte den norske Hæren i en landoperasjon, eller levere et sanntids situasjonsbilde fra IR sensoren til beslutningstakere på operativt og taktisk nivå, eller beskytte en kolonne med nødhjelpsforsyninger. Med små inngrep kan også luftvernsystemet utgjøre en forskjell for våre kvinner og menn i internasjonale operasjoner, ved å varsle om raketter og bombekasterild mot våre leirer og baser (også kalt camp defence).
Selv om ikke trusselen gjør seg til kjenne hver dag, må vi sikre oss at vi har de nødvendige motmidlene når det skjer.
Det brenner ikke i huset ditt hver dag, ei heller annenhver dag, men du sier ikke opp brannforsikringen av den grunn. Derimot vil du sikre deg at du har brannvarslere som virker i alle oppholdsrom.
Rakettene heises inn i louncheren. Her har offiserene full kontroll. Radar og utskytningsenheten. Avfyring ett sted i Norge.
Av Stig Nilsen