Jeg anser meg selv for en ambisiøs sjef. Ambisiøs i den forstand at jeg ønsker å skape et velfungerende verktøy for operativ myndighet.
For å få dette til har jeg fokusert på motivasjon, både min egen og for mitt mannskap. Jeg er overbevist om at et motivert mannskap som finner oppdraget og oppgavene meningsfullt vil gå gjennom ild og vann. Med dette som fundament har mitt mannskap og jeg oppnådd særs gode resultater på mønstringer og øvelser vi har deltatt på.
For å kunne motivere mitt mannskap er jeg avhengig av at apparatet rundt meg er velfungerende og har forståelse for hva jeg ønsker å oppnå. Med apparatet rundt menes både linjeledelse og alle støttefunksjoner på landsiden.
Ombord er vi rundt 40 personer. Fartøyet er 55 meter langt og 13 meter bredt, så plassen er det den er. Man lever tett over tid, noen ganger opptil 6 måneder, andre ganger på kortere turer i 2-3 uker. Selvsagt kan dette lett slite på motivasjonen. Hvordan kan jeg da sørge for at disse ønsker å gjøre en god jobb hver gang de går på vakt eller møter på jobb om morgenen? Her har man flere løsninger. Det første er å lage en felles ramme med noenlunde faste rutiner. Når rutinene er kjente, er oppgaven kjent og en vet når en begynner og når en slutter. Eksempelvis starter vi alltid dagen med morgenfysisk. Dette er en meget god start på arbeidsdagen som gjør alle opplagte og klar til innsats. Erfaringer fra dette er utrolig gode. Man får utrettet mer, humøret og stemningen ombord er bedre, og utholdenheten når vi øver er god. At jeg velger å bruke 7 arbeidstimer hver uke på fysisk fostring gir kun positive utslag. Vi får faktisk gjort mer arbeid! Jeg søker å lage individuelle løsninger ombord når det gjelder de som har valgt å bo annet sted enn i Bergen.
Jeg ønsker å ha en besetning som kommer fra hele landet, da det etter min mening skaper bedre samhold og kulturell forståelse for Norge som nasjon. Det er utrolig morsomt å seile forbi et sted og en fra besetningen stolt står på bro og forteller hvor han har vokst opp, gått på skole, stått på ski m.m. Dette er også en del av motivasjonsbyggingen. Det er noen av oss som under en beordring må flytte til en annen del av landet. Her kan det være mange grunner, men i en familie er det flere enn den forsvarsansatte som har stemmerett. Når familiesituasjonen tilsier det, kan det være nødvendig å flytte, selv midt i en beordring. Bakdelen her er at den ansatte ikke får pendlerstatus. Jeg mener at det nå er på tide at en tillater noe skjønn i tildeling av pendlerstatus.
Forutsigbarhet har vært et nøkkelord for planleggerne i Sjøforsvaret. Vi vil gjerne vite når vi skal seile, og hvor lenge vi skal seile. Her har vi kommet et langt stykke på vei. Det er ikke så lenge siden man forandret seilasprogrammet kvartalsvis, eller ukentlig for å tilpasse den økonomiske situasjonen. Dette har heldigvis forbedret seg, men vi har fortsatt en lang vei å gå. Forutsigbarhet er ikke nok! Med økte administrative oppgaver på den enkelte (en kan nevne FIF, SAP, SAFIR osv.), samt at rutinene skal utføres i tillegg til at vi skal ha en enda høyere kompetanse, har mannskapet behov for tid til kai etter en seilasperiode. Det er nå mer enn modent for at vi innfører standardisert seilingssyklus. Skal man beholde personell, er jeg overbevist om at dette er veien å gå. Hva er standardisert seilingssyklus? Det er kun å legge seilas og stilleliggeperioder i bolker for å frigjøre og effektivisere øving, vedlikehold, kursing og fritid. For å få det til, må hele Sjøforsvaret, FLO og FOH være inneforstått med dette, ellers kommer vi ikke i mål. Dette har vært prøvd ut med blandet resultat her i minevåpenet. Hvorfor blandet resultat? Det hadde ikke støtte i hele organisasjonen!
Jeg har verdens morsomste og kuleste jobb. Ingen andre steder blir man utfordret psykisk og fysisk på den måten som i min jobb. Å være skipssjef må være toppen av enhver kransekake. Jeg får muligheten til å teste ut egne ideer på lederskap, utøve lederskap i praksis, analysere min lederstil, og jeg får tilbakemeldinger fra eget mannskap kontinuerlig. Og det er utrolig morsomt. At jeg da i tillegg får seile langs verdens vakreste kyst og få frihet til å manøvrere og trene på det vi skal være gode på, nemlig utøving av makt, det gir ihvertfall meg motivasjon så det holder! Det jeg forventer da, er at alle rundt oss, staber og støttefunksjoner gir mitt fartøy og meg den støtten vi har behov for. At vi skjermes for unødige administrative oppgaver, at vi har jevn og god økonomi som er forutsigbar, at de ansatte føler seg verdsatt, at de rundt oss har forståelse for fartøyets behov, da vil jeg nå mitt mål: NATOs råeste fartøy.
Viggo Holm Kapteinløytnant Skipssjef KNM Otra