Under en oppstilling på Rygge fredag, innsatte Forsvarssjefen generalmajor Finn Kristian Hannestad som ny generalinspektør for Luftforsvaret. Avtroppende GIL Stein Erik Nodeland går nå inn som direktør for F-35 prosjektet i Norge.
Forsvarssjef Harald Sunde takket av Stein Erik Nodeland på en meget personlig og rosende måte, og understreket at Nodeland har ledet Luftforsvaret gjennom seks år preget av stor deltagelse i internasjonale operasjoner, samt en utfordrende og omfattende omstilling.
Under innsettingen av Hannestad som ny GIL, presenterte Sunde en generalmajor med en svært variert og tung tjenestebakgrunn, og Forsvarssjefen ga uttrykk for at ledelsen av Luftforsvaret vil være i gode hender i mange år fremover.
Hyggelig var det også å se at Hannestads familie hadde møtt opp, og to av hans tre småbarn - hans to døtre, var tydelig stolte over pappaen sin, som også fikk overrekt Forsvarsmedaljen med sverd av Forsvarssjefen.
Om den nye generalinspektøren:
Finn Kristian Hannestad (født 14. mars 1961) ble utnevnt til generalmajor 1. januar 2008 og kommer fra stillingen som sjef for Operasjonsstab ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø.
Hannestad har gjennomført Flygeskolen, Luftkrigsskolen, Luftforsvarets stabsskole I, Forsvarets stabsskole II og Air War College.
Hannestad har blant annet tjenestegjort som flyger, vingsjef, nestkommanderende og skvadronsjef ved 338 skvadron på Ørlandet, planoffiser i Forsvarets overkommando/ Luftforsvarsstaben, sjef for operasjonsgruppen ved Bodø hovedflystasjon og sjef for Forsvarets F-16-bidrag under operasjon Allied Force i Kosovo.
Han har også vært rådgiver og stabsoffiser i Forsvarets overkommando/Sentralstaben/ Internasjonal militærpolitisk avdeling, stabsoffiser og prosessleder i Forsvarets overkommando/Fellestaben/Plan- og Policyavdelingen, sjef for Forsvarets presse- og informasjonsavdeling og assisterende stabssjef ved NATOs Allied Air Component Command Headquarters Ramstein i Tyskland.
Generalmajor Finn Kristian Hannestad
Hvordan vurderer du Luftforsvarets status pr i dag?
- Vi klarer å videreføre neste års drift på 2010-nivået for de fleste operative leveransene, slik at Luftforsvaret kan opprettholde og videreutvikle kompetansen med tanke på blant annet nasjonale krav og de standarder Nato setter til oss.
- La meg fastslå det gledelige faktum at vi tilføres nytt og moderne materiell som ikke minst kommer også land- og sjøstridskrefter til gode. Norge disponerer fire splitter nye C-130 J Hercules, som gir Norge en lenge etterlengtet taktisk transportflykapasitet i nasjonal regi. I løpet av høsten starter operativ test og evaluering av helikoptersystemet NH90, som vil styrke både kystvakt og marine.
- I Afghanistan bidrar NAD positivt både for egne, ISAF og afghanske styrker.
Personellutfordringene har vært betydelige, men Luftforsvarets øverste ledelse jobber aktivt for å gjøre enheten mer robust, belastningen mindre og aktiviteten mer forutsigbar for personellet og deres familier.
En aktiv familiepolitikk er og blir viktig for meg.
- Jeg vil samtidig understreke – og minne om – den betydelige innsatsen hver dag året rundt for å hevde suverenitet og ikke minst evnen til å følge med i våre nærområder. Stikkordene er luftovervåking og -kontroll, maritim overvåking, operasjoner fra kystvaktens helikopterbærende fartøy, redningshelikoptertjeneste og jagerflyberedskap. Nevnes må også våre bakkeoperative enheter, som luftvern, styrkebeskyttelse og flyplassdrift. I sum er dette aktiviteter som lett kan havne i skyggen av det ”hotte” utenfor landets grenser.
- Jeg er også glad for at teknikere og andre basefunksjoner er overført fra Flo til oss, fordi det er naturlig at operative, teknikere, forvaltere og andre spesialfunksjoner forholder seg til – og styres av – èn og samme sjef. I dette ligger ingen kritikk av Flo, men snarere en erkjennelse av andre måter å organisere seg på. Dette henger jo sammen med prinsippet ”train as you fight”.
- Å innfase nytt materiell er utfordrende på flere måter, ikke minst driftsøkonomisk. Nye systemer viser seg å være utfordrende, og driftssetting av nye systemer må håndteres uten at det tilføres økonomiske midler, altså ”innenfor rammen”. 
- Systemer handler selvsagt om noe langt mer enn kun maskiner og teknologi.
Enkeltmennesket – medarbeideren av kjøtt og blod – er selve ”systembæreren”. Det blir derfor viktig å både rekruttere og utdanne de rette kategorier mennesker – og til syvende og sist beholde dem. På teknikersiden jobber vi målrettet med blant annet dette.
- Angående fremtiden, er selvsagt regjeringens beslutning om valget av F-35 noe vi ser frem til. Antallet kampfly som er lagt til grunn for anskaffelsen er 56. Den tidsjusteringen regjeringen har gjort i forbindelse med den amerikanske forlengelsen av F-35 utviklingsprogrammet er innenfor de usikkerhetsrammer som har vært lagt til grunn. Det sies klart at vi skal anskaffe 4 treningsfly allerede i 2016, og Luftforsvaret skal kunne drifte våre F-16 til de blir erstattet av F-35.
- Anskaffelsen av F-35 leder tanken hen på fremtidens kampflybasestruktur. Stortinget har bedt regjeringen vurdere baseløsning for de nye kampflyene. Jeg har ansvar for øving og trening (styrkeproduksjon), og Luftforsvaret har tidligere gitt innspill til FDs utredninger sett fra dette ståstedet. Da konkluderte vi med at en delt kampflybaseløsning vil ha noen fordeler fremfor en, sett isolert fra et øvingsog treningsperspektiv, samtidig som én kampflybase vil kunne være tilstrekkelig. FD vil se dette sammen med øvrige vurderinger rundt operasjoner (forsvar av Norge), økonomi med videre. Så er vi samtidig klar over hva økonomi betyr for vår aktivitet, og når alle vurderinger er gjort kan det godt tenkes at det beste vil være å samle alle kampflyene på én base. Men dette er altså opp til Stortinget å avgjøre.
- Antall baser er jo noe vi sliter med rent økonomisk, og på sikt er selvsagt målet å samle mest mulig virksomhet på færrest mulig baser, helt i tråd med hva FS07 anbefalte. Vi har kort og godt ikke råd til å drifte fra dagens åtte, og det er heller ikke noe operativt behov som tilsier dette.
Du er småbarnsfar og bor i Lier utenfor Drammen. Hvordan har du tenkt å kombinere en hektisk tilværelse som GIL, med familielivet?
- Med tre barn under ti år, er det innlysende at min hverdag må prioriteres strengt mellom arbeidsplassen og hjemmet. Kanskje må jeg tenke litt utradisjonelt, men uansett handler det om planlegging, jobbmessig som familiemessig. Teknologien gir jo nye muligheter, og tilgjengelighet betyr jo ikke at jeg fysisk må sitte i GIL-stolen til enhver tid.
PC og mobil er gode arbeidsredskap i så måte; med andre ord er det flere måter å drifte ”butikken” på.
Tekst og Foto: Einar Holst Clausen