Ubåtvåpenets største hodepine
Til tross for problemene FLO har med underbemanning av fagpersonell, klarer ubåtvåpenet å seile sine fire ubåter samtidig som man holder kompetansen ved like. Å seile ubåtene er enklere ennå skru dem fra hverandre og sette dem sammen igjen. Dette kan FLO Maritime. Derfor lider ikke ubåtvåpenet så mye som FLO, får Offisersbladet høre i ubåtmiljøet på Haakonsvern.
Riktignok sies det at kommandørkaptein Hans Christian Kjelstrup har rett i mye av sine advarsler om at FLO svekkes. Men også viseadmiral Jan Eirik Finseth har litt rett i at det er misvisende å si at vedlikeholdsapparatet faller fra hverandre. Det antas at de snakker litt forbi hverandre. Finseth omtaler nåtiden. Kjelstrup er bekymret for fremtiden. Å beholde kompetansen der er utrolig viktig, og det er avgjørende at de som har ubåtkompetanse gjør vedlikeholdet med støtte fra industrien. Alt henger i hop på en ubåt og vedlikeholdet må gjennomføres i en bestemt vedlikeholdssyklus. Så langt er ubåtvåpenet fornøyd med FLO og dens eksperter. Tysk design kombinert med norsk vedlikehold er det beste som fins.
Får ikke lov
Ubåtvåpenet har derimot større problemer med å rekruttere og holde på fagpersonellet. Utfordringen er at det ikke får nok personell fra Sjøkrigsskolen. Den grunnleggende offisersutdanning innen skipsteknisk bransje er en mangelvare. Ideelt sett skulle ubåtvåpenet gjerne putte 50 kadetter på Sjøkrigsskolen for å ha to besetninger på sine fire seilende ubåter, men å ha i alt 8 besetninger får våpenet ikke lov til – litt satt på spissen. Det sier seg selv at man ikke kan gjøre dette. En to-besetningsløsning ble utprøvd i 2007-2008 på ett fartøy. 
Undervannsvåpenet lærte mye, men det var mer krevende enn ventet. Det mest realistiske er å belage seg på 1-2 nyutdannede fra Sjøkrigsskolen i året. I alt opererer ubåtvåpenet med fire besetninger til de seks fartøyene, fordi en ubåt alltid vil være i ”dypt” vedlikehold. Det er ingen hemmelighet at Sjøforsvaret synes det er særdeles vanskelig når man styres på årsverk – og i mindre grad på økonomi, selv om det også selvfølgelig er viktig. Ikke nok med at ubåtvåpenet får veldig få nyutdannede, men flere enn ønskelig slutter som følge av gode betingelser i næringslivet. Sjøkrigsskolen gir en veldig attraktiv kompetanse. Særlig var det mye oppkjøp i 2006-07. Oppkjøpene svekker Sjøforsvaret og det svekker ubåtvåpenet. Foreløpig seiler man som planlagt. Dette krever imidlertid at de gjenværende er fleksible og lojale.
Slank struktur
Ubåtvåpenet kan vel aldri få nok personell. Det og resten av Marinen baserer seg på en slank bemanningsstruktur med én mann per jobb. Før eller siden mister man imidlertid en viktig fagperson, og da blir båten liggende ved kai. Kort sagt er Marinen veldig avhengig av enkeltpersoner. Vi er ”one man deep”. Likevel tror man ikke på større kriser. Alle er fleksible og støtter opp om hverandre. Heller ikke går det ut over sikkerheten når vi seiler, presiseres det. At bare fire av de seks Ulaubåtene seiler i 2011 skyldes den pågående oppdateringen. Den femte besetningen er ikke arbeidsløs mens dette pågår, men er fordelt mellom UVB Treningssenteret og de øvrige fartøyene.
Tekst: Tor Husby