Espen Barth Eides svar og kommentarer til Offisersbladet:

image

Vi har i dag et modernisert HV med en betydelig styrket operativ evne. Kvalitetsreformen i HV har gitt oss et heimevern med moderne avdelingsmateriell og utrustning for den enkelte soldat, tilførsel av nye og mer allsidige fartøy, et solid ledelseskonsept i innsatskommandoene og godt trente innsatsstyrker med høy reaksjonsevne.
• 21.06.10 • Les saken

(60) Trackbacks

Forsvarssjef general Harald Sunde om HV

image

Heimevernet leverer i dag operativ evne innenfor et bredt spekter av oppgaver – alt fra vakt og sikringsoppdrag her hjemme, tilstedeværelse på sjøen og understøttelse av våre engasjement i utlandet. Dette gjør de så vel med sammensatte avdelinger, men også med enkeltindivider som har sin bakgrunn fra HV.
• 21.06.10 • Les saken

(44) Trackbacks

Heimevernet er unik
Ikke desimér Forsvaret!
HV viktigere enn noen gang
Heimevernet er nå under avvikling
Sammenslåing av Hæren og HV?
Landforsvaret stykkevis og delt – eller helt?
Er alt bare såre vel i Sjøforsvaret?
Barth Eide svarer på Offisersbladets spørsmål om Sjøforsvaret:
Sjøforsvaret – med operasjoner i ryggmargen
Generalinspektøren for Sjøforsvaret Kontreadmiral Håkon Bruun-Hanssen svarer på Offisersbladets
Undervannsbåtvåpenet Kommandørkaptein Aslak Heen Sjef ubåtvåpenets treningssenter
Hektiske hverdager i Kystjegerkommandoen!
Kystvakta
Motivasjon er en viktig faktor
MTB Våpenet ved et vendepunkt

Vekslingsfeltet

image

Når fokus rettes mot Hæren og temaer som antall vervede, årsverksøkning, materiellinvesteringer, og kritisk masse tas opp må jeg som forsvarssjef se disse spørsmålene i sammenheng med forsvarets totale utvikling.

Jeg har beskrevet at dagens forsvar befinner seg i et vekslingsfelt der omstilling etter hvert går over i fornyelse.
Omstillingen har etter min mening vært helt avgjørende. Forsvaret som for 20 år siden bidro til å vinne den kalde krigen var etter murens fall ikke lenger tilpasset sikkerhetssituasjonen man så utvikle seg.
Dermed kunne det heller ikke løse de oppgavene våre politiske myndigheter påla oss. Nå har transformasjonen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar gjort forsvaret til et relevant verktøy for å løse Norges forsvarsoppgaver. Den samme transformasjonen har for øvrig gått så raskt, at omverdenen rundt oss ikke helt har fått med seg at det er politisk besluttet at Norge skal ha et innsatsforsvar.
Så skal vi ikke underslå at dette har kostet.

Jeg har beskrevet at dagens forsvar befinner seg i et vekslingsfelt der omstilling etter hvert går over i fornyelse.
Omstillingen har etter min mening vært helt avgjørende. Forsvaret som for 20 år siden bidro til å vinne den kalde krigen var etter murens fall ikke lenger tilpasset sikkerhetssituasjonen man så utvikle seg.
Dermed kunne det heller ikke løse de oppgavene våre politiske myndigheter påla oss. Nå har transformasjonen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar gjort forsvaret til et relevant verktøy for å løse Norges forsvarsoppgaver. Den samme transformasjonen har for øvrig gått så raskt, at omverdenen rundt oss ikke helt har fått med seg at det er politisk besluttet at Norge skal ha et innsatsforsvar.
Så skal vi ikke underslå at dette har kostet.


Omstillingen i seg selv har vært krevende for personellet og organisasjonen. I tillegg har forsvaret gjennomført operasjoner hjemme og ute, samt fornyet seg gjennom store materiellanskaffelser. Det å håndtere disse tre prosessene samtidig er svært krevende for hele organisasjonen. Samtidig er det disse prosessene som gjør at vi nå er i ferd med å realisere det moderne forsvaret som kvalitetsmessig vil være i toppklasse.
En viktig del av dette arbeidet er å ta i mot nye operative kapasiteter så som transportfly og fregatter for å nevne noen.
Dette mottaket innebærer utvikling av ny kompetanse, endring av organisasjonen og utforming av nye måter å operere og samvirke på. Samtidig utvikles og effektiviseres støtteapparatet. Dette vil på sikt gjøre det mulig å forskyve tyngdepunktet mellom den del av organisasjonen som opererer og den som understøtter operasjoner. Et viktigere spørsmål enn størrelse i dag er etter min mening om vi lykkes i å koble ny teknologi med ny kompetanse i organisasjonen.


Vi står nå foran en videreutvikling av Hæren. Sjøforsvaret har mottatt og er i ferd med å innfase nye kapasiteter. Det er besluttet innkjøp av nye kampfly til Luftforsvaret. Hæren er ikke glemt i denne prosessen og det har skjedd mye innenfor utrustningen av våre soldater. I tillegg er oppdatering av CV 90 stormpanservogn og anskaffelse av Archer artillerisystem viktige prosjekt for videre utvikling av våre landkapasiteter. Samtidig vil det bli nødvendig å fokusere særlig på Hæren i årene som kommer. På enkelte områder er operative kapasiteter på et kritisk lavt nivå og må forsterkes. Det vil være sentralt at vi klarer å opprettholde og utvikle kompetansen innenfor bredden av landkapasiteter slik at en forsterkning av enkelte kapasiteter er mulig.


Over flere år har jeg sett hvordan disse landkapasitetene har utviklet seg, hjemme som i Afghanistan. Innsatsen vårt personell legger ned i forbindelse med alle aspekter av operasjoner er formidabel. Dette gjenspeiles i den gode tilbakemeldingen jeg får av våre allierte og våre partnere. Når vi i årene som ligger foran oss skal fortsette med krevende operasjoner, omstilling og fornyelse er nøkkelen til suksess ivaretakelse av dette personellet. Godt militært lederskap på alle nivåer vil i så måte være en like viktig innsatsfaktor som kroner over statsbudsjettet.


Av forsvarssjef general Harald Sunde

• 05.02.10   • Aktuelle artikler

(178) Trackbacks